Store Hesten på Senja (18.02.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Duration | 4h 07min |
| Distance | 7.7km |
| Vertical meters | 931m |
| GPS |
|
| Ascents | Store Hesten (874m) | 18.02.2017 |
|---|
Min første topp på Senja
Endelig helg og endelig en av disse få dagene i uken der vi har dagslys når vi skal på tur. Jeg og Andreas hadde snakket en del om hvor vi skulle i dag. Været var helt ok. Delvis skyet, men solen tittet stadig frem. Jeg har tilbringet mye tid på Senja i forbindelse med jobb i løpet av den siste tiden, men aldri har jeg besteget noen topper der ute. Valget ble derfor enkelt. Store Hesten ved Mefjorden på yttersida skulle bestiges.
Vi hadde en behagelig start på dagen. Etter en lang og god frokost tok vi fatt på kjøreturen ut til Senja. Etter en time var vi fremme ved parkeringsplassen like ved Svarthola. Herfra banet vi oss vei mellom trær og igjennom kratt. Det hadde riktignok snødd litt i løpet av den siste kvelden, men dette drysset hadde bare lagt seg som et fint lag over steinene. De var derfor ikke synlig. Uten de største irritasjonsmomentene kom vi over tregrensen og kunne ta fatt på en lenger flanke som så veldig fin ut. Et fint lag med pudder hadde lagt seg over skaren. Mellom lagene var det også haggel. Dette gjorde føret litt vanskeligere å få feste på, men vi kom oss fint oppover.
Vi ble stående og vurdere om vi skulle følge rennen på nordsiden av toppen og kjøre ned denne. Når man ser på den, tenker man automatisk at den er tilrettelagt for skikjøring. Vi valgte å vente til en dag det var bedre snø.
Det gikk opp for oss at vi hadde holdt litt for langt mot nordsiden av Store Hesten på vei oppover. Dette gjorde at vi havnet høyt over Lille hestvatnet. Da vi oppdaget dette, valgte vi å heller prøve å holde høyden mens vi traverserte sørover. Det var en avgjørelse vi skulle angre på. Ifølge kartet var det ikke bratt her, men med is og steinhard skare flere meter ovenfor vannet, ble det litt vrient.
Det lille laget med fokksnø som hadde lagt seg som en dyne over skaren, gjorde ikke ting lettere. Her var det bare å banke inn stålkantene og gå fort, men bestemt over. Enkelte steder var det også steiner vi måtte over. Et lite helvete, med andre ord. Det gikk radig til å begynne med, men plutselig løsnet den ene skien til Andreas. Han fikk tak på den, men hadde ikke den minste mulighet til å få den på igjen midt i den bratte skrenten. På et vis fikk han tatt av seg skiene og begynte å traversere mens han sparket spor.
Dette var ikke enkelt. Skaren var så hard at Andreas bare fikk tåen inn, dette til tross for at han sparket det han kunne. et fall ville resultert i kraftig sammenstøt med steinene lenger nede. På denne skaren får en også stor fart. I stedet for å traversere bortover, noe som ble vanskelig, måtte han gå oppover. Han sparket hardt og brutalt inn i skaren mens banneordene og diverse andre lyder fulgte etter.
Da han var kommet like ovenfor meg, gikk jeg opp for å ta i mot skiene. Etter ca 45 minutter var vi kommet over dette partiet. Nå kunne vi ta på oss skiene og fortsette oppover. Dersom vi hadde vært smarte, ville vi gått ned på vannet og kommet oss opp hit på en effektiv og behagelig måte. Ikke enkelt å vite. En sparer ikke alltid tid ved å prøve å utnytte høyden.
Det var helt overskyet nå. Snøforholdene var mildt sagt elendige. Hardt, vind og vær-påvirket over alt. Vi kom etterhvert til et parti med gjennomslagskare. Dette skulle bli det beste snøpartiet på hele turen. Lenger oppe kom vi på ny opp til et hardt parti, denne gangen med litt mer vindpåvirket snø.
Jeg tenkte "Nok er nok" og tok på meg skarejernene. Dette var en befrielse. Nå kunne jeg traske oppover på skaren og nyte utsikten. Vi kom etterhvert opp i skaret mellom Storfjellet og Store Hesten. Litt tidligere hadde det gått opp for meg at dette måtte være toppen Dag Otto og Kristian var på i sesong 2 av "På tur med Dag Otto" Da jeg fikk se eggen, var jeg ikke i tvil. Det var Store Hesten de var på.
Det smalner til på eggen opp til Store Hesten. Det er stup på hver side. Skikkelig stilig. Vi tok av oss skiene rett før det smaleste partiet og gikk opp til fots. Litt av en utsikt her oppe. Segla, Hesten og Kongene på nordsiden av Mefjorden var selvsagt blikkfang herfra. Vi tok noen bilder og la knapt merke til tåken som kom sigende. Etterhvert tok vi beina fatt og kom oss ned til skiene. Fellene ble røsket av og vi satte utfor det som vi visste ikke kom til å bli tidenes nedkjøring. Jeg husker for det meste bare ristingen og skrapelyden i svingene.
Vi kjørte ned til vannet og skøytet over her før vi siktet oss inn på det lille åpne partiet med pudder lenger nede. Dette var overraskende bra å kjøre på. Vi fikk derfor noen morsomme svinger på denne turen også. Lenger nede i bjørkeskogen var det egentlig bare å komme seg ned uten å ta av seg skiene som stod i fokus. Etter litt gnister fra ski som traff stein, kom vi ned til bilen på andre siden av veien like før det mørknet. En flott tur hadde det vært. Endelig fikk jeg besteget min første topp på Senja. Senere denne kvelden så vi episoden av "På tur med Dag Otto" da de var her. Det var artig å se tilbake på. Takk for en flott tur Andreas.
GPS
| Start date | 18.02.2017 12:32 (UTC+01:00) |
| End date | 18.02.2017 16:40 (UTC+01:00) |
| Total Time | 4h 07min |
| Moving Time | 2h 19min |
| Stopped Time | 1h 48min |
| Overall Average | 1.9km/h |
| Moving Average | 3.3km/h |
| Distance | 7.7km |
| Vertical meters | 930m |
User comments