Berg og dalbanetur Fusa Nord (13.02.2017)

Nok en mandagstur med Knut Sverre etter 2 flotte mandagsturer på rad til Masfjorden og Fusa. Nye Fusafjell var på planen i dag, først og fremst Fossabotnsnakkane. Jeg ymtet frempå med Skorafjellet på kjøpet, og Knut var straks postiv til å slå følge på dette også, enda han hadde vært på dette tidligere. Viser til Knuts utmerkete turrapport fra samme tur! Kjørlig start med flere blå C ved parkeringen ved Kjøpmannaleitet parkering. Kom snart inn på rødmerket sti mot Burlifjellet, stedvis nesten skogsbilveistandard. Etterhvert mere sti, med mye issvuller. Vi beveget oss lenge i feil retning, mot nordøst, mens Fossabortsnakkane lå i sørlig retning. Mulig vi ble litt ivrige etter å komme på rett lei, men på et tilsynelatende greit punkt tok vi av stien mot Burlifjellet i sørlig retning, og her tok vi også på brodder da det begynte å bli mer og mer sammenhengende snø. Vi forsøkte å følge elbow sitt track, men så etter en kort stund at han hadde fulgt et rennesystem/hengedal på vestsiden av Skorafjellet i sørlig retning på drøyt 600m høyde, mens vi hadde tatt av på vel 500 moh. Vi beveget oss derfor opp i høyere lende, i stedvis noe skrått men ellers stort sett uproblematisk terreng, og tapte neppe særlig med tid på denne "minor" feilnavigeringen. Etter nødtørftig inntak av matpakke i dagens første solstråler oppe i sørlige del av nevnte hengedal gikk vi videre i gjel som svingte mot venstre nå i sørøstlig retning mot Trollabotnstjørna, hvis vestre ende utgjør vannskille mellom sørøst og vest i dette området. Svingte deretter i sørvestlig retning oppover langs bekk i retning vann 754 moh, men før dette forlot vi dalsøkket vi hadde fulgt og tok over en høyde mot sørøst og fulgte videre i stort sett sørlig retning mot høyeste punkt på Fossabotnsnakkane.

Varmt og nesten vindstille her oppe på platået, og riktig så trivelig. Ved ankomst toppvarde så vi begge at en knaus noen timeter sør for denne var høyere, og vi målte begge denne sørlige knausen til å være en meter høyere enn etablert vardet topp. Til alt hell klart vi å rive løs noen steiner fra frossen bakke og reiste en ny varde på definitivt høyeste punkt, som forhåpentligvis står i mot nordveststormene. Nydelig utsikt, selv om noe disig særlig i sør og vest.

Ettr innvielse av ny varde og diverse billedtakning lettgått tilbake på stort sett fast og fin snø i samme spor, passerte noen særegne steinformasjoner nett nordøst for toppen.

Nede ved Trollabotntjørna krysset vi vest for dette og traverserte rett bort i sørøstskråningen til neste topp Skorafjellet. Klarte å finne stort sett samemnhengende snø helt til topps, selv om snøen hadde blitt myk i solsiden her og tildels klabbet på broddene.

Vel oppe på toppen Skorafjellet kunne vi ta i nærmere øyensyn varden som Knut Sverre satte opp på sitt første besøk på toppen, som lå noen 10-meter sør for gammelt trig. punktfeste.

Vi lurte litt på letteste vei ned igjen og kom til at å følge nordryggen av Skorafjellet videre ville bli det enkleste. Og her var det riktig så lettgått, fortsatt på fast og fin snø, og nabotoppen i nord, Burlifjellet, kom raskt nærmere etterhvert som vi avanserte nedover og nordover. Jeg ble derfor mer og mer fristet til å forsøke en forlengelse av turen til Burlifjellet, som jeg ikke hadde besteget tidligere i motsetning til Knut Sverre. Etter kort betenkning sa så Knut seg gledelig nok villig til å slå følge. Vi fortsatte videre lettgått etter en liten matbit, over islagt lite vann rett vest for Svartatjørni 676 moh, men så var det brått slutt på "lettgåttheten". Vi kom nå til et bratt elvegjel som sperret videre atkomst mot sør(øst)ryggen videre mot Burlifjellet, og med harde bratte snøsider var ikke disse uten videre forserbare. Vi lette litt og fant en bratt men dog farbar nedgang med delvis hard snø og delvis eksponert mark hvor vi med forsiktighet klarte å ta oss ned, og tenkte at nå var vi snart nede i bunnen av gjelet. Men nei; en ny bratt skrent sperret videre atkomst, og ledet oss i stedet ut på et "nes" i vestlig retning med steile kanter på begge sider. Vi fulgte denne ryggen til endes hvor det stupte bratt nedover, men heldigvis viste det seg at vi med forsiktig klyving de siste 8-10 høydemeterne klarte å komme oss rimelig trygt ned i flatere lende, forøvrig rett ved merket sti som på nordsiden av aktuelle rygg ledet videre mot Burlifjellet. Det hadde nå imidlertid gått såpass mye tid på å finne nedganger på disse skrentene at vi slo fra oss bestigning av Burlifjellet.
Vi fulgte nå stort sett greit merkingen til stien fra Burlifjellet tilbake mot bilen. Ved vel 600 meter så vi hyllesystemet elbow tydeligvis hadde fulgt på sin tur til Fossabotnsnakkane og Skorafjellet.
Vel nede ved bilen farget de siste solstrålene fjellene vi hadde vært på i et fortsatt rosa skjær, ettermiddagene har blitt definitivt lengre. Tusen takk til Knut Sverre for en spennende og trivelig tur i et vilt og uveisomt, men særegent terreng!