Midtre og søre Trollvasstind (08.02.2017)

Skrevet av j_snorre

Turtype	Randonnée/Telemark
Turlengde	4t 24min
Distanse	15,6km
Høydemeter	1308m
GPS

Bestigninger	Midtre Trollvasstinden (1398moh)	08.02.2017 19:31
Bestigninger	Trollvasstinden Sør (1419moh)	08.02.2017 20:38

Etter forrige ukes bailing da vi skulle forsøke å følge eggen fra Nordre Fokhaugtind til Søre Trollvasstind, var det i kveld tid for revansj. Målet var igjen Midtre Trollvasstind og Søre Trollvasstind, men denne gangen var planen endret slik at oppgangen skulle skje via Ådalen i øst.

Turen startet utradisjonelt med skøyting på randonee-ski i langrennsløypa fra Pusken og inn til stigninga begynner opp Ådalen. Dette var effektiv (men slitsomt for en utrent skøyter), og anmarsjtida ble nesten halvert sammenliknet med turen tidligere i sesongen til Litlevasstind. Herfra var det på med feller og fint skareføre opp til ca 1250 moh like under østveggen på Søre Trollvasstind. Der ble sekken og skia parkert.

Jeg hadde studert kart og bilder fra Litlevasstindturen, og mente at enkleste adkomst til Midtre Trollvasstind ville være å ta seg opp på eggen i skaret mellom Søre og Midtre og følge eggen til topps derfra. Det var bratt men greit å ta seg opp på eggen, men eggen viste seg fort noe mer krevende enn det jeg hadde håpt på. Etter å ha ranglet et stykke og avsluttet med å klatre opp en smal loddrett blokk som blokkerte eggen, så det fortsatt ut til å kunne komme flere krevende punkter før toppen. Jeg bestemte meg derfor for at nok fikk være nok alene i mørket og snudde, selv om det var smått irriterende med bail nr. 2 på en uke. På vei tilbake på eggen gikk det en 55-60 grader bratt snøstripe i retning Ådalen som jeg gikk baklengs ned til slakere terreng. Snøen var veldig fast og fin, og jeg kom da på at jeg hadde sett at det går et snøfelt i østsida av fjellet som tilsynelatende går helt opp til eggen like sør for Midtre. Ettersom jeg allerede hadde gått hele anmarsjen var det verdt et forsøk. Det var greit å traversere fjellsida nordover, og snøen oppover det nevnte snøfeltet var fast og fin og ledet som jeg hadde håpt på helt opp på eggen ovenfor de vanskelige partiene på søreggen. Herfra var det kanskje 50 meter til topps, men det var fortsatt to klyvepunkter på eggen som måtte forseres. Dette gikk greit med litt ulike mindre elegante teknikker av typen åling på magen og jukking oppover med ett bein på hver side av eggen. Stilpoeng utdeles heldigvis ikke når man er alene på tur.

Returen ned snøfeltet gikk greit, og jeg var raskt tilbake ved skia og sekken. Spørsmålet var nå hvordan jeg skulle komme meg opp på ryggen mellom Nordre Fokhaugtind og Søre Trollvasstind. Jeg hadde sett for meg to mulige oppganger, og valget ble da ganske enkelt å forsøke den første jeg kom til først. Dette var ei bratt smal renne som som jeg ikke greide å se toppen på i mørket, men som jeg ante at kunne ha en skavel i toppen. Ettersom snøen var så fast og fin, tenkte jeg at jeg likevel kunne gjøre et forsøk, og eventuelt heller bare tråkke meg ned igjen hvis skavelen skulle bli for vanskelig å forsere. Renna viste seg grei å gå, men var så bratt at jeg var glad jeg hadde tatt med to isøkser. I toppen var den som ventet en skavel. Skavelen var lavest midt i renna (anslagsvis ca 2,5 m loddrett snø), og det var kun her den ikke var overhengende. Det ble en del baksing, men til slutt kom jeg meg høyt nok til at jeg fikk tak med øksene på flata over skavelkanten, og fikk veltet meg over. Ca 100 meter lett gange til topps herfra.

Returen ble lagt ned den vanligvis flotte skilinja vestover mot Dyrdalen. Sida er jevnt 35-40 grader, og på dagens føre i mørket fikk skia bli på sekken til jeg var kommet ned den første halvdelen. Derfra ble det rask retur på fint skareføre tilbake til bilen.

Totalt sett en aldeles nydeilg kveld i måneskinnet!