På første rad når lysshowet startet i Rossfjorden (05.02.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Indre Sultindvik (12m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 3h 51min |
| Distance | 9.5km |
| Vertical meters | 1,014m |
| GPS |
|
| Ascents | Sultind (1,026m) | 05.02.2017 |
|---|
Sultind - "Gi meg flere slike dager"
Det var søndag ettermiddag og meg og Andreas bestemte oss for å ta turen på Sultind. En vakker topp ved Rossfjorden som også er den nordligste toppen på fjellmassivet med Blåfjell og kommunetoppen i Lenvik, Leirtinden.
Et høytrykk hadde lagt seg over Troms denne helgen og etter gårsdagens fantastiske tur i Sørreisa, var jeg bare giret på mer. Vinden hadde løyet og solen var kommet for å bli i Troms denne helgen. Da var det bare å utnytte det.
Vi kjørte til Indre Sultindvik, hvor vi parkerte. Vi traff en eldre mann som kom kjørende i en traktor på siden av oss. Det var hans eiendom. Han lurte på hvor vi hadde tenkt oss så sent på dagen.
Det var ikke helt enkelt å finne ut hvor vi skulle gå opp for å komme inn på ryggen til Sultinden herfra. Terrenget så uoversiktlig ut på avstand. Vi fant etterhvert ut at vi skulle gå rett fram gjennom en skog. Måtte bøye oss ned mellom de tette trærne før vi kom ut på anleggsveien som går et godt stykke oppover i retningen vi skulle. Tørr og fin pudder på veien. Praten hang løst oppover og høydemeterne ble spist. Vi fulgte veien så langt opp den gikk og omsider måtte vi gå ut i skogen og krysse en liten elv. Deretter var det sikksakk opp og gjennom skogen. Her var det bratt og fint og snøen var god, men trærne stod dessverre litt for tett til at dette kunne bli magisk kjøring.
Over tregrensen bratnet det til. Under nysnøen var det hard skare og dette gjorde at vi sklei litt til tider. Vi kom over kneiken og gikk sikksakk oppover en nydelig flanke. Solen var på andre siden av toppen og vi gikk nå i skyggen. Rundt oss var det en aldeles nydelig utsikt over Målselvfjorden, Malangen, Lyngsalper, Kvaløya og Tromsø. Fjellene badet i kveldssol og stemningen var på topp. Andreas forsøkte å ta bilde av rypene som stadig fløy forbi oss.
Føret leger oppe var hardt, men stemningen var nå så god at vi ikke brydde oss om det. Vi gledet oss nå stort til å se hva som skjulte seg på andre siden av knausen. Ifølge kartet skulle vi se ganske langt. Det var som å vente på et kinolerret som skulle gå opp.
Omsider kom vi opp på knausen og fikk kveldslyset rett i ansiktet. Helt fantastisk. Her var det vid utsikt over hele Senja. Sultindens østside er bratt. Snø-formasjonene og isen som hadde lagt seg oppetter denne siden, var et fascinerende syn. Jeg tok bilder i ett sett. Vi gikk videre bortover knausen og tok av oss skiene før vi gikk siste del til fots opp nordvestryggen til toppen av Sultinden. Nordvestryggen er slak og fin. Andreas gikk først. Jeg ventet nede for å ta bilder av ham når han stor på toppen. Det ble helt vanvittig kule bilder.
Jeg tok omsider fatt på den siste oppstigningen til fots jeg også. På toppen stod en gigantisk stein, totalt dekket av rim, is og snø. Rett og slett et fantastisk kunstverk som naturkreftene har levert. Vi skiftet til varme klær, gikk opp på varden og tok bilder og ble stående og nyte solnedgangen. Stemningen var helt på topp og vi var i hundre. Det kunne virkelig ikke bli bedre nå. Litt av en helg. Nydelig vær begge dagene, den magiske stemningen på toppene i Sørreisa i går og til slutt denne turen i dag. Jeg fikk utnyttet finværet maksimalt. Det var heller ingen andre steder jeg ville være enn her akkurat nå.
Etter lang tid med nytelse av utsikten, og noen hundretalls bilder, var det blitt mørkt. Så mørkt at vi ikke lenger så noe uten hodelykt. Vi klarte ikke å forlate toppen når lyset og stemningen var så flott. Hvorfor skulle vi gjøre det? Hva var så viktig å gjøre når vi kom hjem. Her var det bare å nyte showet så lenge det varte. Fjellet kan virkelig by på vakre opplevelser. Det blir ytterligere bedre å dele dem med gode venner.
Da lyset i horisonten var blitt svakere og mørket hadde senket seg helt, bestemte vi oss for å starte på returen. Vi hadde fremdeles en kul nedkjøring foran oss. Vi gikk ned til skiene, tok av fellene og satte i vei nedover skaren i toppen. Vi kom raskt opp i fart og det var til dels utfordrende å kjøre på isen som lurte rundt omkring og vi måtte ta det varsomt enkelte steder.
Lenger nede ble det bedre og skare gikk over til mykere skavler. På ca 400 moh og videre ned kunne vi dra på i myk, urørt og deilig pudder. Sultinden er forresten et flott skifjell dersom føret er bra. Fra toppen og ned til 400 moh var det dårlig i dag, dessverre, men det ga vi selvsagt blanke i nå.
Vi kom omsider ned til tregrensen og svingte mellom trærne før vi fulgte sporene våre over elven og inn på anleggsveien. Denne fulgte vi nå helt ned og kom ut på en mark like ved bilen. Rart at vi ikke så denne da vi lette etter ruten opp. For en tur! Tusen takk for en flott naturopplevelse, Andreas! Dette gjentar vi snart.
GPS
| Start date | 05.02.2017 13:38 (UTC+01:00) |
| End date | 05.02.2017 17:29 (UTC+01:00) |
| Total Time | 3h 51min |
| Moving Time | 2h 11min |
| Stopped Time | 1h 39min |
| Overall Average | 2.5km/h |
| Moving Average | 4.3km/h |
| Distance | 9.5km |
| Vertical meters | 1,014m |
User comments