Bratt og flott tur til Ottanosi (06.02.2017)

Written by Stigun

Start point	Bygdastølen P-plass (332m)
Endpoint	Samme (332m)
Characteristic	Hillwalk
Duration	3h 59min
Distance	6.4km
Vertical meters	750m
GPS

Ascents	Ottanosa (976m)	06.02.2017
Visits of other PBEs	Bygdastølen P-plass (340m)	06.02.2017 11:43
Visits of other PBEs	Nordfjella bomveg i Fusa (110m)	06.02.2017 11:43

Etter få sekunders betenkning hadde jeg svart ja til å fortsette "tradisjonen" med Opptur-topper på mandager da Knutsverre ringte meg søndag på vei opp på Bogafjellet; vi håpet på en like bra tur til Ottanosi i Fusa som Ådneburen i Masfjorden en uke i forveien hadde vært! Med lovnad om oppklarning utover dagen parkering på den store P-plassen Bygdastølen P-plass ved det flotte skianlegget i dalbotnen mellom Ottanosi og Heihillerhornet. Etter "lett-på-tå" anmarsj på veritabel hålke på de flotte brede langrennstraseene i retning foten av Ottanosi, for øvrig med netto tap av et knapt halvthundre høydemeter, var vi i gang oppover merket rute mot Ottanosi. Etter et nok et par kryssinger av speilglatte langrennstraseer fikk vi snart stedvis styggbratt stigning "midt i fleisen". Tilnærmet snøbart de fleste stedet, men lenger oppover tiltagende isete, og som beskrevet i Knut Sverres utmerkete turrrapport var det mange steder best å holde utenfor merket sti. Været var skyet, og et stykke oppe kom det inn en kald østavind. Et langt stykke oppe(rett under Vindestegtjønna) møtte vi på en bratt tversgående vegg hvor det i et bratt hyllesystem som løp skrått oppover til høyre var lagt ut tau og en aluminiumsstige. Vi hadde ennå ikke tatt på brodder og beveget oss forsiktig oppover; et tynt lag nysnø kunne meget vel skjule partier med speilblank is på de stedvis småutsatte passasjene.

Tversgående vegg under Vindestegtjønna ; potensielt småutfordrende på hard snø og is.

Vi kom oss greit opp på et flatere platå under toppmassivet, og her var det mer eller mindre sammenhengende, stort sett hard snø. Vi satte fra oss trugene, som vi hadde båret på uten at de kom i bruk, og fikk på brodder, og i lettgått snø bar det oppover i retning toppområdet i nå temmlig sur og kald vind. Den lovete oppklarningen lå stadig på lur i øst, men ville liksom ikke bevege seg vestover hvor vi befant oss, og det var litt flatt lys. Rett under 900 moh et bratt parti hvor vi valgte å følge vardingen, men dette ble veldig bratt noen meter. Jeg, som for anledningen gikk først, fikk litt problemer med ene "kjettingen" i bratten og stoppet litt opp for å prøve å få denne i rett stilling; det var vanskelig å få feste i bratten her i den harde snøen. Knut Sverre gikk så resolutt i front og fikk sparket noen gode trinn i snøen slik at vi kom oss forbi de bratteste høydemetrene og opp i litt mindre bratt terreng. Det viste seg da vi hadde kommet over vanskelighetene at Knuts brodder var minst like "disloserte" som mine..Stegjern og isøks hadde ikke vært unyttige akkurat i dette partiet, nei..
De resterende ca 70 høydemetrene til toppen gikk greit. Utsikten mot sør og øst var smått formidabel, mot bl.a. Folgefonni, Rosendalsalper, Ulvanosi++ Også Våganipen ruvet godt i synsfeltet.

Mine tursko var ikke helt tørre etter gårsdagens turer og sammen med skikkelig kald østavind og flere kuldegrader ble det en kald fornøyelse her oppe i toppområdet, særlig på bena.

Etter obligatoriske "toppgjøremål" satte vi derfor nesene i retning nedover, og omgikk det smått probematiske bratte partiet på østsiden, hvor vi kom oss greit ned uten problemer.

Vi beholdt, med fordel, brodder på ned hyllesystemet med alu-stigen og tauene og valgte å ha dem på også et langt stykke lenger nedover, med de islagte partiene av stien friskt i minne.

Omsider kom fineværet også dit vi var og i en lun li på stien inntok vi sårt tiltrengt niste, med nå varmende februarsol midt i mot. Vi var tilbake ved bilen ca kl 1530 og så at vi hadde tid til en ny tur på Heihillerhornet rett nord for p-plassen, etter en flott og frisk tur til Ottanosi som ble litt mer utfordrende enn antatt på forhånd, men det er jo sånt som er med og krydrer fjellturer! Takk til Knut for nok en gang hyggelig turfølge og en opplevelsesrik fjelltur!

User comments

-

1
Innunder loddrette stup
Written by Snilen 08.02.2017 23:43

Gps

Det er flere enn meg som har erfart at bruk av GPS innunder loddrette stup i mitt nærområde ved Røverstien/Røverhula fungerer dårlig. Muligens samme fenomen dere har opplevet.
- -
  
  1
  Sv: Innunder loddrette stup
  Written by Stigun 09.02.2017 16:49
  
  Takk for opplysende info, Lars. Greit å vite at dette synes å være et litt mer utbredt fenomen; småirriterende, men intet avgjørende hinder for tilnærmet uhemmet utfoldelse i vår rike fjellnatur.
- -
  
  1
  Sv: Innunder loddrette stup
  Written by knutsverre 09.02.2017 18:38
  
  Dette stemmer med mine observasjoner også, Lars. Men det er nok ikke forklaringen på denne turen. Stig og jeg gikk nøyaktig samme tur, og min GPS gjorde ingen slike krøll. Dessuten er nedoversporet til Stig helt normalt. Det må være et eller annet med mottakerforholdene på vei opp.
-

1
GPS-en min spiller
Written by Stigun 08.02.2017 22:08

meg dessverre slike puss innimellom, særlig i bratt terreng, noe som tilsynelatende har vist i overkant luftige moves på enkelte turer :-) OG ofte "mager" uttelling i gått distanse.. Forslag til tiltak som kan gi et mer sant track?
-

1
Distanse og GPS-spor
Written by knutsverre 08.02.2017 21:38

Hei Stig og takk for fin tur! Vi observerte jo at det var avvik i turlengden da vi kom ned igjen - du 6.4km mot meg 7.4km. Hvis du ser på GPS-tracket ditt finner du forklaringen! På oppturen ser du ut som om du har "fløyet" (rett linje) først fra broen over Åreidselva til godt oppe i nedste Vindestigen og videre til Vindestegtjønna. Nedoversporet ser riktig ut. Tipper GPS-en din har manglet signal under store deler av oppturen.