Slitetur til Daurmålsegga i perfekt midtvintervær (16.01.2017)  

Slike vinterdager MÅ man simpelthen benytte om man kan. Og mandager kan jeg, ved å forskyve på arbeide som jeg startet på før kl 0700 i noen timer fremover og der resten kan tas tidlige morgener senere i uken. Tenkte Daurmålsegga ville ta seg fint ut i dag i det flotte vinterværet, som meteorologene meldte ville være over til kvelden. Lang kjøretur til Omastrand(merkelig; får assosiasjoner til Omaha Beach hver gang jeg hører dette stedsnavnet..), tok av vei mrk. Åse. Da jeg ankom Åse og avkjørselen til venstre mot parkeringen ved Halvgjenge, viste det seg at veien videre til Halvgjenge Parkering ikke var brøytet, og jeg parkerte her. Spente på skiene, og tok trugene i sekken. Mye folk som hadde gått tur i helgen etter sporene å dømme, og flere snøscooterspor. Hadde håp om spor, om ikke annet scooterspor forbi Raudkleiv, noe som skulle vise seg ikke å holde stikk.Dyp løssnø ved Raudkleiv, stoppet her og inntok matpakken, nærmere 7 timer etter frokost. Lette litt frem og tilbake etter spor videre oppover, uten å finne noen. Gikk ut i løssnøen, og sank dypt nedi, så heller ikke noen opplagt vei å gå videre selv om jeg lette både til høyre og til venstre. Snødekte, nedbøyde bjørketrær gjorde både sikt og fremkommelig heller laber. En viss rådvillhet og tilløp til oppgitthet begynte å melde seg; så helt umulig ut å baske seg oppover bratte kleiver i halvmeter med snø selv med brede telemarksplanker. Men samlet så tankene; jeg hadde tross alt ca 2 timer til rådighet til å nå toppen, og man kommer jo litt avsted på 2 timer, tenkte jeg. Valgte å sette fra meg skisko og ski og tok på truger og noen lettere sko jeg hadde i sekken, og begynte å labbe oppover

Det ble temmelig strabasiøse høydemetre det første bratte stykket opp fra Raudkleiv; svært vanskelig å få feste for trugene i "bunnløs" nysnø i de bratteste passasjene, og det ble "mye armer og bein" og meget labert framdriftstempo til å begynne med. Fortsatte dog oppover, med håp om bedring av forholdene lenger oppe, og heldigvis slo dette til. Samtidig med at det begynte å bli mindre bratt ble det lenger oppe mer fokksnø som jeg ikke sank så dypt ned i. Tok etterhvert sikte på forlengelsen av toppeggen mot sørvest og gikk "tidlig" opp på denne, og lot være å følge lehenget sørøst for eggen der jeg antok det var atskillig mer løssnø. Avblåst og fonnete oppe på eggen, og en del opp og ned, men atskillig mer lettgått enn lenger nede. Været var helt supert, og vinden som var meldt utover ettermiddagen, glimret med sitt fravær. Innså at jeg hadde tatt lite drikke med meg, drakk opp det lille jeg hadde på veien opp der jeg trengte det mest. Det kom etterhvert et høyt skydekke inn fra vest, men uten at den strålende sikten ble noe forringet av dette; tvert i mot satte disse (delvis)makrellskyene en ekstra koloritt på en fantastisk dag.
Etter å ha fulgt eggen en del opp og ned kunne jeg snart se toppen med varden, men det viste seg at det var lenger opp hit enn det så ut til ved første øyekast. Prøvde fortsatt mest mulig å holde avblåste rygger som i tillegg til lite snø også hadde et gammelt snølag med supert feste for trugene.

Flott utsikt på toppen, med et nydelig lys fra en sol som snart var bak; snart tittet gjennom sprekker i skydekket. Klar luft og vel bortimot de beste forhold man kan tenke seg i forhold til utsikt og vidsyn. I ytre strøk hadde det stort sett skyet til, mens solen fortsatt badet snødekte majesteter i midtre ig indre strøk med lave stråler.

Forlot toppen eksakt kl 1500 og fulgte sporene ned samme vei og var nede ved skiene på Raudkleiv etter ca 50 minutter, atskillig raskere enn blodslitet på vei opp. Jeg hadde derfor fortsatt godt lys da jeg kjørte nedover på den relativt smale(for skikjøring) stien ned til bilen. Forholdene gjorde dagens tur i overkant slitsom, men hvilken belønning i det uovertrufne været!