Tåketur på Kvitingskjølen (25.08.2011)

Etter en hyggelig overnatting på Leirvassbu kjørte Astrid og jeg til Sålell for å ta rundturen på Kvitingskjølen. Værmeldingen var ganske bra for dagen - lettskyet og tildels pent vær. Vi parkerte like før veibommen på Sålell nær en flokk med kuer som viste ganske stor interesse for bilen vår. En bil/hytteeier like ved hadde sikret sin bil med elektrisk gjerde. Vi klappet inn speilene og la trøstig i vei langs nordsiden av Kvitingsgjelet. Fin temperatur, lettskyet og nesten vindstille i begynnelsen av turen. Lenger oppe lå tåken på lur. Vi håpet at den skulle lette eller at vi kom over tåkebeltet, men slik skulle det ikke gå. Lett turterreng på lyng mode og stein. Kom til et parti med brune steiner og nydelig orange lav. Sendte et bilde til Torgeir T. Garmo ved Fossheim Steinsenter som svarer --- denne laven veks tydelegvis på ein dunitt (= olivinhaldig størkningsbergart frå djupet). På mine ekskursjonar har eg brukt namnet RAUDBERGLAV på han, dette er det gamle lomsnamnet . Ved søk på Raudberglav - xanthonia elegans - på nettsider ser dette ut til å stemme.
På ca. 1700 m kom vi inn i tåke, og så å si all utsikt forsvant. Det var bare å peile seg inn på første topp ut fra GPS posisjon og håpe på bedre tider. Vi gikk først til
NØRDRE KVITINGSKJØLEN
Her fant vi først en varde på GPS posisjon 0485504 6848880. Posisjonen stemte ikke helt med oppgitte koordinater på Peakbook, og vi gikk derfor 50-60 m i NV retning mot disse koordinatene. Her fant vi trigpunktet i form av en nedblåst trevarde som har stått oppå en stein. GPS 0485549 6848941

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Fortsatte sørover på det avrundete topp-partiet mot Store. Passerte 2008 merket på kartet før det gikk litt oppover igjen til
STORE KVITINGSKJØLEN
Oppe her kl 1515. Flott, stor varde men fortsatt tåke og dårlig sikt. GPS 0486063 6847792.

© Knut S. Andersen

Så begynte vi returen vestover. Steinene var glatte og vi brukte en god del tid nedover.
Passerte først det lille 1971 høydedraget som kalles for Midtre Kvitingskjølen på Peakbook. Vi søkte litt rundt etter det høyeste punktet i området, og det eneste vi fant var en liten steinvarde av brun stein på GPS 0484063 6847435. Så ble terrenget litt mer bratt og uryddig. Fortsatte mot
VESTRE KVITINGSKJØLEN
Vi kom frem til den sørlige delen av Storfonne som ligger på østsiden av Vestre Kvitingskjølen. Breen var endel avsmeltet, men forsatt sammenhengende i N-S retning. Det så ganske bratt ut mot nordsiden, så vi valgte å klyve opp på snø/brekanten rett øst for varden. Kom greitt opp her, men det var glatt is noen meter fremover oppe på toppen. Vi kom oss trygt over og bort til varden. Her var det lagt ut et hvitt og orange orienteringsmerke fra Lom turlag. GPS 0484063 6847435.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Så bar det nedover på glatte steiner i skråningen sør for Kvitingsgjelet. Tåken lettet da vi var nede igjen på ca. 1600 m. Tilbake ved utgangspunktet var flokken med kyr fortsatt samlet nær bilen. De virket litt aggresive, men hadde heldigvis ikke angrepet bilen! Vi kjørte et stykke vekk fra dem for å skifte. Turen ble mye lengre enn forventet pga tåken og glatte steiner, men vi var godt fornøyde med å få med oss toppene på Kvitingskjølen som vi har vært i posisjon for å starte på flere ganger tidligere. Så kjørte vi til Lom og bevilget oss en herlig middag i form av en Fossheim meny med tilbehør!