Lindebergåsen, Puttåsen ... (04.01.2017)  

I løpet av det neste døgnet skulle temperaturen falle kraftig, og muligens ville det komme noe snø også, så da bestemte jeg meg brått for å ta årets første topptur mens det ennå var barmark. Det blåste med noen kuldegrader i lufta, så det var allerede ganske surt. Men inne i skogen er det jo mye lunere, så jeg ville nok fort få varmen i meg uansett.

Det er sjelden jeg har så kort biltur til turens startsted som jeg hadde denne onsdagen. Knappe 10 min tok det å kjøre, men så er dette den rødnålstoppen på Peakbook-kartet som ligger nærmest min arbeidsplass også. Jeg kjørte opp Lindebergåsen og parkerte på en ganske stor parkeringsplass like etter Skjønnhaug skole. Her er det maks parkeringstid 48 timer, men de fleste rekker i hvert fall Puttåsen (363) på den tiden… ;-)

Sola hadde forsvunnet ved turstart, og lett snøvær var på vei nordfra. Som bildene viser, var det fullstendig snøfritt helt i starten, mens på de siste bildene har bakken fått et lite melisdryss.

Jeg vandret først en tur til Lindebergåsen (262). Fin, gruset turvei mesteparten av veien dit, før jeg fulgte en sti som ledet bort til toppen. Jeg hadde regnet med å gå i terrenget siste biten til toppen, men her i Østmarka kryr det av mindre stier som ikke finnes på kartene. Bare å velge og vrake blant stier, og ta den som går sånn noenlunde i riktig retning. Eller ta en av de merkede større stiene, som det også er flere av.

© Nils Haugene

Fra Lindebergåsen (262) kom jeg meg ned på den grusede turveien igjen, som jeg fulgte kun få meter, før jeg siktet meg inn på en av stiene som er inntegnet på kartet. Etter hvert nådde jeg en større blåmerket sti, som går over Puttåsen og nesten rett over selve toppunktet. Underveis tok jeg en liten avstikker opp til en fin utsiktsplass på Tørrgranåsen NV (314). Her kom de første lette snøfjonene dalende, og på vei mot toppen på Puttåsen (363) økte snøværet en del. Men noe heftig snøvær ble det aldri, selv om det etter hvert la seg nok til å dekke de glatte partiene på stiene. Det ble verre å skille is fra fjell, og en gang bommet jeg og gikk nesten overende. Det pynter opp med et fint snødryss, men det blir jammen mer risikosport å lange ut på frosne stier.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Puttåsen (363) har et langstrakt og slakt toppområde. Ikke så lett å plukke ut høyeste punkt her. Muligens er ei maurtue høyest… Toppen er nok uansett i nærheten av denne maurtua. Jeg ruslet litt rundt her og tok et par bilder mens det fortsatte å snø lett. Samtidig la jeg merke til en høyde 70-80 meter lengre sør. «Den virket da høy…?», tenkte jeg, og ruslet sørover i lyngen. Nå ble jeg usikker, for denne sørlige kulen må da være minst like høy som punktet hvor den røde nåla er plassert på Peakbook-kartet nå. Jeg syntes sannelig denne virket hakket høyere også. Begge steder er kote 363 den siste som er inntegnet på kartet, men ingen har nøyaktig høyde oppgitt. Jeg vil definitivt ikke bli overrasket om rødnåla en gang blir flyttet til den sørlige høydekulen, som også er mer markert i terrenget. Greit å ha vært på begge to i hvert fall! Stien passerer også bare få meter vest for dette sørlige høydepunktet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg fortsatte på stien ned til nordenden av Lauvtjern. Etter litt vandring på den blåmerkede stien vestover, skar jeg ut i skogen og fulgte en smal dal sørover, før jeg tok meg ned mot et lite tjern og et myrparti i dalen øst for Søndre Lutåsen (329). Jeg forventet videre trasking i skogsterreng opp til Søndre Lutåsen også, men neida, etter kryssing av myra traff jeg rett på en tydelig sti som gikk opp mot og like forbi toppen.

Søndre Lutåsen (329) er en kul skogstopp. Nesten luftig jo, selv om det er å dra det litt langt. Toppen er en glatt og stor bergknaus, men dessverre mye skog rundt, så lite utsyn. Jeg listet meg opp det småglatte berget til den vesle toppvarden. Etter litt drikke var bilen og parkeringsplassen neste mål.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Like vest for toppen av Søndre Lutåsen (329) skulle det gå en merket sti, så jeg fortsatte ned mot den. En bratt skrent ble forsert, og jeg trodde jeg var der stien var inntegnet. Alt jeg fant var et meget svakt tråkk og en liten bekk i ganske tett skog. Dette kunne da ikke være stien…? Litt videre småkaving nedover langs vannsiget, og der gitt, på venstre hånd dukket en langt bedre sti opp. Jeg hadde visst gått noen meter østafor stien et stykke…

Nå var det greit videre ned mot Lutvann, selv om jeg selvsagt måtte være obs på glatte partier som det tynne snølaget skjulte. Jeg stoppet opp et par minutter ved det islagte Lutvann. To pilkere holdt på ute til høyre like sør for øya Nordholmen. Et og annet menneske så jeg, men ellers er det nok langt mer aktivitet her en varm sommerdag.

© Nils Haugene

Siste etappen til bilen kunne jeg fortsette på god og merket sti. En fin avslutningsetappe hvor stien over lengre strekk gikk langs med en bratt til loddrett skrent. Stedvis også utoverhengende berg. Mye sånne små stup her i Østmarka, som ikke er synlig på kartene før man zoomer godt inn.

© Nils Haugene

Snøen føyket rundt bilen da jeg skiftet. Helt snøfritt ved turstart, men nå mye mer vinterlig, selv om det bare var snakk om et syltynt snødryss. Da jeg reiste lettet skydekket, og jeg kjørte hjemover mot Lier i solnedgangen. Herlig å være i gang i det nye året!

Start date	04.01.2017 11:59 (UTC+01:00)
End date	04.01.2017 14:18 (UTC+01:00)
Total Time	2h 19min
Moving Time	1h 51min
Stopped Time	0h 27min
Overall Average	3.0km/h
Moving Average	3.7km/h
Distance	6.9km
Vertical meters	324m