4-fjellstur i Romarheimsfjellene med perfekte snøforhold (28.11.2016)
Written by Stigun
Start point | Dyrkolbotn P-plass (345m) |
---|---|
Endpoint | Dyrkolbotn P-plass (345m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 6h 36min |
Distance | 17.8km |
Vertical meters | 1,288m |
GPS |
Ascents | Eggene (895m) | 28.11.2016 |
---|---|---|
Geiteskardfjell (893m) | 28.11.2016 | |
Godbotnsfjellet (887m) | 28.11.2016 | |
Instebotnsknolten (920m) | 28.11.2016 | |
Visits of other PBEs | Dyrkolbotn p-plass (356m) | 28.11.2016 |
idet jeg etter å ha besteget dagens første topp Eggene begynte å småjogge nedover på perfekt snø i retning neste topp Godbotnsfjellet. Hadde til alt hell tatt med staver, og disse kom nå til god nytte. Litt opp og ned før jeg begynte oppstigningen mot selve toppområdet på Godbotnsfjellet, og i lesidene her begynte jeg å treffe på noe nysnø, som til alt hell lå i fonner, og jeg kunne fortsatt stort sett følge "striper" av hard lettgått snø helt til toppen. Det var rett og slett varmt opp sørhellingen mot Godbotnsfjellet, og hansker måtte av og skalljakke og fleece kneppes opp.
Da jeg skulle videre fra Godbotnsfjellet måtte jeg litt tilbake(sør) for å omgå en sørvest-nordøstløpende par meter høy skrent, men så snart denne var unnagjort, var det bare å småløpe nedover, og jeg var, bortsett fra forsiktighet bratt ned en snødekket ur rett over Geitaskardvatnet, veldig kjapt nede ved dette lille, islagte vannet hvor jeg fulgte iskanten på vestsiden og krysset over i nordenden av vannet. Videre herfra temmelig bratt opp vesteggen mot Geiteskardfjell, hvor det et par steder måtte klyves, tildels på islagt berg og bratte snøflanker, heldigvis ikke hardere enn at jeg klarte å sparke trinn(Latskapen lenge leve; jeg unngikk å ta på både brodder og gamasjer; sistnevnte angret jeg litt på etterhvert som turen skred fram og det lenger inne i fjellene ble både flere og dypere fonner med nysnø..) Idet jeg ankom varden på Geiteskardfjell, ble jeg nesten "sjokkert" over hvor godt jeg lå an rent tidsmessig takket være det supre og utrolig lettgåtte føret, og innså at jeg hadde gode sjanser til også å rekke over Instebotnsknolten før soleglad, noe jeg bare et par timer tidligere hadde ansett som fullstendig utelukket.
Det gikk også (til meg å være) ganske radig ned fra Geiteskardfjell, selv om det ble litt mer brøyting gjennom snøfonner. Litt før nedgang til Sørdalen en temmelig bratt skråning hvor jeg tok meg forsiktig ned; det hadde ikke vært særlig lystelig med noen utglidning på hard snø her! Snart var jeg nede i Sørdalen og krysset T-merket sti til Skavlabu og tok meg rett opp nordflanken mot Instebotnsknolten. Vindretningen hadde vært nordvestlig, og oppover denne flanken var det igjen mindre snøfonner og tilsvarende lettgått og det gikk(igjen til meg å være) ganske radig oppover. Etter ganske nøyaktig 4 timer på tur kunne jeg innta varden som lå helt sørvest på Instebotnsknolten, idet solen var i ferd med å gå ned i tåkeskyene som hadde lurt i vest hele dagen.
I øst var det bare Kvitanosi som kunne bade seg i dagens siste solstråler idet jeg begynte på nedturen, som igjen takket være føret gikk rimelig kjapt; ned til Sørdalen...Også øverste delen av T-stien sørvestover Sørdalen gikk greit i fortsatt godt skumringslys, men etter å ha passert den markerte svingen stien gjør mot høyre like over Intsebotn, begynte det å gå tråere; atskillig tråere. Mistet T-merkingen et par steder her, og det begynte nå å bli såpass mørkt at hodelykt måtte på. Dessverre hadde jeg tatt med meg en relativt lyssvak hodelykt, som riktignok lyste bra opp de nærmeste par metrene av terrenget men som ikke var i nærheten av å lyse opp neste stivarde. Når attpåtil stien var dekket av snø(denne ble også etterhvert av en mer slitsom "bristende skare"-type) ble det ikke lett å lokalisere denne, og jeg måtte stadig kikke på GPS for ikke å avvike for mye fra stitraseen.
Det ble derfor, for å gjøre en lengre historie kortere, en langdryg marsj tilbake til bilen, men etter langt om lenge så jeg lys nede ved Dyrkolbotn og kunne omsider sette meg inn i bilen, dyktig sliten etter en sistetappe med noe høy "snuble og famle"-faktor(Men det var jo når sant skal sies et ganske drøyt stykke fra Sørdalen og ned til Dyrkolbotn når man ser på kartet..); meget godt fornøyd med en fjelltur i mørketiden langt over forventning med de best tenkelige forholdene, særlig angående underlaget, som noen årstid kan by en fjellvandrer. På samme tur under typiske sommerforhold hadde jeg høyst trolig brukt minst 1-2 timer lengre tid, frasett forsinkelsen mørket forårsaket.
User comments
Ja, nydelig tur,
Written by Stigun 06.12.2016 22:03særlig med de helt supre vær -og føreforholdene som var denne flotte dagen. Hadde det litt bråttom på grunn av solen som så altfor fort ville dukke ned under horisonten, og fant dessverre ikke boken din nei..
Fin tur!
Written by Erlnd 06.12.2016 19:44Fin rundtur dette her, kunne godt tenkt meg å gå den sjølv. Fann du bok i varden på Godbotnsfjellet? Bygget den i fjor sommer :)