Urfjellet over alle urfjell (20.11.2016)
Written by angjerd (Angjerd Amb)
Ascents | Svadfjellet (754m) | 20.11.2016 |
---|---|---|
Urfjellet (1,267m) | 20.11.2016 | |
Visits of other PBEs | Langenessætra p-plass (380m) | 20.11.2016 |
Dag 3 på Sunnmøre-i-november tur med Morten. Kvelden i forveien kjørte vi en bratt og svingete grusvei opp fra Straumgjerdet. Innzooma peakbookkart mente at veien ikke fantes, men det gjorde den altså. Dog har vi konkludert med at det sikkert er meningen at man skal kjøre om Vikedalen (noe vi gjorde på tilbakeveien), for der er det to betalingsbommer man kjører igjennom. En koster 40 kr og en koster 20 kr, så man bør tilsammen belage seg på å ha 60 kr i mynt. Men tilbake til begynnelsen: Vi parkerte på Langenessætra og ble ønsket velkommen av et skilt satt opp av Straumsdalen grunneigarlag. Tilrettelagt for telting både i nordenden, og sørenden av Langenesvantnet, viste det seg. Man kan få låne båt og forsyne seg med utplassert bålved i sesongen (donasjoner mottas med takk, men ingen tvang), men fottursesongen på Sunnmøre var over, den. Det stod i boka. Vi skulle på fottur til Urfjellet og trengte verken båt eller ved.
Etter en teltnatt i nordenden av Langevatnet begynte vi på turen omtrent samtidig med solas oppstandelse. Det går en tydelig sti langs østbredden av vannet, og den fulgte vi. Skulle man komme i skade for å gå seg inn i kvist og kvas nede ved vannkanten er det bare å gå et stykke opp i terrenget så finner man fort igjen stien. I sørenden av Langevatnet kommer den første oppoverkneika på drøye 100 høydemeter. Det viste seg å være god sti opp der og, selv gjennom myra i bunnen av oppoverkneika. På bandet mellom Urfjellet og Dravlausnyken får man plutselig veldig god fjellutsikt sørover. Det var skikkelig gøy, for jeg fant igjen "baksiden" av Urkedalstinden som jeg var på en måned tidligere.
Fra det flate bandet fulgte vi sti videre oppover mot Urfjellet. Faktisk går det sti omtrent opp til 816-høyden rett nord for Svadfjellet. Sånn oppi området der et sted ble det snø, men det var mye mindre snø enn vi hadde gått i på de tidligere turene våre til Sandhornet og Rametinden. Da stien sluttet var det egentlig bare å følge ura/mosepartiene oppover der den var slakest, et par hakk øst for der ryggen var på sitt bratteste.
Vi hadde jo hatt masse spektakulære fjell i ryggen på vei oppover, men da vi kom opp mot toppegga tok fjellutsikten helt av. Ville, besnødde pinakler og en sylkvass egg nordover mot Hammarsettindane var bare noen av høydepunktene. Begeistringsutbrudd og nifotografering. Målløs beundring. Tenk at fjell kan være så pent å se på! Selv om Sunnmøreboka mi hadde misforstått fottursesongens varighet hadde den i allefall rett i én ting: Urfjellet har utsøkt utsikt! (boka har rett i mye annet også, altså).
Fra en vardesatt fortopp smalnet eggen av ut mot Urfjellets toppvarde. For å komme helt til topps måtte vi enten over eller på siden av en liten pukkel. Veldig luftig på vestsiden, greit å passere på østsiden. Morten gikk over og jeg gikk øst. Jeg tipper at øst er helt kurrant til vanlig, men passasjen oppleves nok litt mer utsatt når det er snø og is. Det var bare et par meter, og egentlig ikke noe vanskelig, man må bare passe på å ikke skli. Etter pukkelen var det halvsmal, men lettgått egg videre til toppen.
Til å ha en såpass enkel adkomst med god plass på alle bauger og kanter, er toppen av Urfjellet virkelig noe for seg selv. Enorme mengder fjellutsikt 360 grader rundt. Følelsen av å være på alpin fjelltur på "bare" 1267 meter over havet. Fjord og fjell på en gang. Det var et skikkelig, skikkelig bra fjell! Anbefaler også en avstikker til et par toppunkter på nordøstryggen. Det gjorde vi, og da fikk vi oss utsikt til Urfjellet i profil. Litt artig det og. Det borteste toppunktet hadde sva opp til seg, og siden det var et lag med hard og litt glatt snø på svaet var vi forsiktige i bevegelsene opp til- og ned fra den lille varden som stod på toppen.
Etter avstikkeren begynte det å bli veldig kaldt på meg. På Morten og, tror jeg. Vindmåleren hans sa 13-14 m/sek, og det var mer i kastene. Det passet uansett bra å snu - vi hadde vært lenge på toppen og den korte novemberdagen var allerede på hell. Sola gikk ned bak Urkedalstinden mens vi gikk ned sørryggen til Urfjellet. Morten fant igjen en buff jeg hadde surra vekk på veien opp, og vi var tilbake til teltet før det ble stappmørkt. En lykkelig slutt på en lykkelig tur.
User comments
Har du mistet
Written by mortenh 07.09.2017 08:30Har du mistet rapportinspirasjonen Angjerd? Må si jeg savner rapportene dine. De tilhører den absolutte topp-klassen på Peakbook.
Trenger du inspirasjon ... bli med til Sæbø om vel 2 uker da vel :-)
Hurra!
Written by mortodeg 25.11.2016 22:19Urfjellet var et veldig fint fjell! Bra valg av turmål :D