Nøsa ++ (16.11.2016)

Karrieren som spaserturmosjonist når stadig nye høyder. I dag var det oppholdsvær, så da kunne jeg ikke nøye meg å spasere frem og tilbake mellom skrot og skrammel i styrkebua heller.

Kjørte til turparkeringa på riktig side av Jendemsfjellet. Feil side i følge ebbeleo, men han var jo ikke med. Skulle forøvrig tatt seg ut å dra på enkelte av disse haugene flere ganger enn nødvendig. Fin sti helt frem til benken på utsiktspunktet på Nøsa, hvor det også var turbok. Punktet ligger på en liten hump rett før benken.

Underveis ble det avfyrt opptil flere skudd ikke langt unna. Slo meg kjapt til ro med at det kom fra skytebanen like ved.

Traff på et par pensjonister på turen opp, og en halvsprek kar som skulle på Jendemsfjellet på retur. Tror han blåste og regna bort omtrent på toppen, som vi kommer tilbake til i dette lange referatet fra 3 ubetydelige hauger.

© Kari Anne Kringstad

© Kari Anne Kringstad

Etter dette, som forsåvidt var en fin liten tur, kjørte jeg videre i retning avkjøring Vågøya. Der er det også et punkt. Det ante meg at dette var en så stusselig tur som overhodet mulig (med Barnosa friskt i minne), så jeg valgte å kjøre videre til selve Vågøya i håp om noe bedre.
Parkerte ved kirka, og spaserte opp mot tettbebyggelsen bestående av et par hus og en låve. Innså at jeg skulle mingle med firbeinte ganske kjapt, og snek meg elegant under strømgjerdet på gården. Der var det brått slutt på all for form eleganse. Etter mye regn de siste dagene var det vanskelig å skille mellom hva som var kudrit, gjørme eller bare klissblaut mark. Fram måtte jeg uansett. På toppen traff jeg på to hjortedyr, som stakk hurtig motsatt retning. Håpte fortsatt at skuddene kom fra skytebanen, men sa meg fornøyd med valg av selvlysende lue.

© Kari Anne Kringstad

Stortallig publikum idet jeg, fortsatt i live, spaserte ned mot bilen igjen...

© Kari Anne Kringstad

Deretter var det tid for å ta fatt på den idiotiske haugen i krysset. Parkerte ved et busskur, og trasket gjennom kratt og skrot. Kom heldigvis fort til punktet.

© Kari Anne Kringstad

All fornuft tilsier at man skal spare det beste til slutt. Jeg gjorde åpenbart motsatt.

Planen var en tur nedom Hoemsneset også, men da slo uværet til for fullt. Sånn apropos den halvspreke mannen på Jendemsfjellet.

Jaja, tur er tur...