Rondane: 3 topper (27.08.2016)
Written by Klatrenorge (Knut Skallerud)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Rondslottet (2,178m) | 27.08.2016 |
|---|---|---|
| Storronden (2,138m) | 27.08.2016 | |
| Vinjeronden (2,045m) | 27.08.2016 |
DÅRLIG VÆR I VEST - FINT VÆR I ØST
Per Hunnes Hansen, Odd Petterson, og Knut Skallerud
Planen vår var å bestige Hellstugutindene denne siste helgen i august. For et par siden hadde vi gått opp Hellstugubreen fra Spiterstulen og sett tinderekka Hellstugutindene mot vest. Der så det flott ut og det ga mersmak.
Værmeldingen for dette området var dårlig, mens vi la merke til at været for Birkebeinerrittet fra Rena til Lillehammer var lovende. Slik også for været for Rondane. På veien over Sollihøgda endret vi plan og tok til høyre før Hønefoss og kjørte til Hadeland over Lyngnaseter til Gjøvik, Lillehammer og Otta, videre opp til Mysuseter og inn til parkeringsplassen ved Spranghaugen.
Været hadde ikke roet seg ennå, så med sterk vind og regnbyger fra siden gikk vi den drøye timen på grusveien inn til Rodvassbu. Planen om å ligge i telt hadde rett og slett blåst bort på veien inn til DNT hytta der den ligger i sørenden av Rondvatnet, så vi gikk rett til resepsjonen.
Ja da, sa verten, dere skal få seng i sovesalen i kjelleren. Så her ble det både seng og i spisesalen 3 retters hyggelig middag på en overfylt DNT-hytte.
Lørdag 27.08. var vi ikke alene på tunet på denne turisthytta som ble bygget i 1903 og overtatt av Turistforeningen i 1929. Her var vennegrupper, firmagrupper, jentegjenger og gutter på tur klare til avgang opp den bratte kneika bak hyttene med totusenmetere som dagens mål. Været var mye bedre enn kvelden før med solglimt, noen skyer og sønnavind til å leve med.
En lang streng av turfolk marsjerte av sted oppover bakkene mot stidelet på vel 1400 meter der man kan ta av til høyre mot Storronden. Alle gikk videre innover dalen langs Rondholbekken mot Rondholet og opp bakkene til skaret der man kan se over kanten og nordover i Rondane. Derfra tok vi 90 grader til venstre og opp bakkene til toppen av Vinjeronden. Herfra kunne man se dagens store mål for de fleste: Selveste Rondslottet på 2.178 meter.
Etter en rast på en ledig stein fulgte vi stien som dropper 60-70 høydemetre til det laveste punkt mellom Vinjeronden og Rondslottet og fulgte lett stien til toppen. Der oppe på Rondslottet står en stor flott firkantet varde, for anledningen frostet med et hvitt lag rim og omhyllet av tett tåke.
Bilder ble tatt av eget turfølge og for andre turfølger, sjokolade og litt drikke ble fortært og ned igjen til Vinjeronden det bar. Et fjell som nå lå badet i sol og fint vær. Tåka på slottet holdt seg der lenge, men måtte senere på dagen gi slipp for varmen fra sola.
De fleste av de andre turgåere vi møtte greide å komme seg opp på Rondslottet og var veldig fornøyd med sin innsats.
Vi ville mer og hadde helt siden kvelden før lurt på om det gikk an å gå rett opp til Storronden, uten å gå omveien ned til stikrysset på 1400 moh.
Fra skaret mellom Vinjeronden og Storronden gikk vi rett opp steinura uten problemer, skrånet så litt til høyre på toppen av bakken og gikk rett på varden på Storronden.
Hit hadde sommeren kommet tilbake, så her var det av med jakker og en lang hyggelig rast med andre turgåere. Utsikten sør- og østover herfra er storslagen. Ikke som i Jotunheimen til kvasse fjell, men til milevis store og åpne vidder.
Hjemturen ned til Rondvassbu er lang og dryg for tær og knær, med vel nede på tunet var stemningen på topp med fyr i badestampen og mange glade og fornøyde turgåere. Mange hadde denne dagen vært på sin første 2.000 meter topp og var stolte av det.
Vi hadde aldri vært på tur med så mange folk før, så vi trakk oss ned sydover til roen ved elven og satte opp våre telt og hadde en god natts søvn, bedre enn på 18 mannsrommet i kjelleren på Rondvassbu.
User comments