Våknet i bilen og tittet ut til et tåkehav. Det var skikkelig nedtur i forhold til dagen før med det flotte været til Sølnkletten, og den klare stjernehimmelen på kvelden. Ble litt lunken til tur, slappet av litt i bilen før jeg bestemte meg. Syklet innover til Dørålseter, der jeg satte fra meg sykkelen, og fulgte stien videre til fots. Kom da på at hodelykta lå igjen i bilen, men gadd ikke å bruke tid på å sykle tilbake etter den. Jeg fulgte en GPSrute som Morten og Jørn (Atomsilda) hadde gått i sommer, den startet med Digerronden, noe jeg også valgte. Greit å ha lettgått sti ned igjen fra Høgronden om det skulle bli mørkt. Mens jeg gikk i tjukke tåka oppover mot Digerronden dukket plutselig fjellet opp foran meg! Det var en merkelig opplevelse fra å gå der til å ikke se noenting, og plutselig dukker det opp et kjempefjell rett foran meg idet tåka forsvinner et kort øyeblikk bare for liksom å vise meg hvor jeg skulle. Det begynte å blåse en del etterhvert, og sola var ikke kommet høyt nok til at jeg fikk noe glede av den. Møtte ei dame med ei bikkje som var på tur ned. De hadde snudd på toppen fordi bikkja hadde pepet fordi hun frøs, det var meget friskt oppå der fikk jeg vite. De hadde gått fra Spranget. Joda, det var skikkelig surt da jeg nådde toppen, det ble ei kort pause før jeg fortsatte videre mot Midtronden. Tåka lå der like fordømt, ingenting å se bortsett fra all ura. Det ble lite mat og drikke på turen, fikk neglespretten så fort jeg tok av meg vottene for å fixe ei brødskive, og safta hadde delvis fryst. Her var det bare å gå! Etter mye opp på topp og ned i ur kom jeg tilslutt til Høgronden som siste bestigning i dag. Ingen utsikt herfra heller, og det begynte å bli langt på dag, så jeg fortet meg nedover den merkede stien... Tråkket nedover et godt stykke og sjekket for sikkerhetsskyld GPSen; Wrong way... og opp igjen bar det og over på den andre siden av toppen til rett sti. Jada, da var det bare å sette avgårde nedover, men det var lettere tenkt enn gjort. For her hadde det snødd og det var harde isen nedover bratta! Jammen flaks at jeg hadde staver i dag, satte de foran meg så jeg fikk støtte og brems. Måtte helt ned på 1400 moh før det ble bart. Dette tok masse tid, og sola var i ferd med å gå ned. Skjønte at det kom til å bli mørkt før jeg var nede igjen.
User comments