Dobbel 100 i Rondane (16.09.2016)

Written by mortodeg (Morten) GSM

Start point Dørålseter (1,070m)
Characteristic Hillwalk
Duration 45h 00min
Distance 50.0km
Vertical meters 3,800m
GPS
Ascents Austre Smedhamran Nord (1,849m) 17.09.2016
Austre Smedhamran Sør (1,845m) 17.09.2016
Nord for Steet (1,885m) 17.09.2016
Storsmeden (2,016m) 17.09.2016
Storsmeden Nord (2,001m) 17.09.2016
Trolltinden (2,018m) 17.09.2016
Trolltinden Sør (1,897m) 17.09.2016
Nord for Trolltinden Sør (1,859m) 17.09.2016
Nord for Trolltinden (1,990m) 17.09.2016
Veslesmeden (2,015m) 17.09.2016
Digerronden (2,016m) 18.09.2016
Digerronden Sørøst (1,860m) 18.09.2016
Høgronden (2,115m) 18.09.2016
Vest for Høgronden (1,900m) 18.09.2016
Midtronden Aust (2,042m) 18.09.2016
Vest for Midtronden Aust (2,035m) 18.09.2016
Midtronden Vest (2,060m) 18.09.2016
Øst for Midtronden Vest (2,057m) 18.09.2016
Visits of other PBEs Døråe Helårsbro (1,031m) 16.09.2016
Dørålseter Øvre (1,070m) 16.09.2016
Klyving Smedeggen 17.09.2016
Klyving Storsmeden vestrygg 17.09.2016
Nordryggen på Trolltinden via Storflye 17.09.2016
Smedeggen 17.09.2016
Dørålseter–Høgronden 18.09.2016
Skranglehaugene 18.09.2016
Klyving Veslesmeden nordrygg (1,820m) 18.09.2016

Det har blitt mange fjellturer de siste årene, så blant annet har antallet besøkte 2000-metere økt jevnt og trutt. Mange av de turene har vært sammen med Angjerd, og dermed har vi holdt ganske tritt på 2000m-lista. Når vi begynte å nærme oss 100 pf30-topper ble det snakk om at det hadde vært gøy om vi fikk til dobbelt-100-tur. Hadde egentlig trodd vi skulle klare det når vi var fem dager i Jotunheimen i august, men vi holdt oss i Hurrungane, og der var der én topp om dagen og behov for hviledager gitt. Jeg var på enda en tur i august, som endte uten topp-besøk, så status var fortsatt 98 topper på meg, og 94 på Angjerd. Nå var det turhelg igjen, med mål om seks topper!

Vi valgte Rondane. Storronden og Veslesmeden hadde vi begge vært på, mens Trolltind og Storesmeden var besøkt av meg, og Vinjeronden og Rondeslottet av Angjerd. Planen ble dermed Trolltind og Storesmeden på lørdag, og så kunne vi passere 100 begge to ved å gå over de fire toppene fra Digerronden til Høgronden på søndag.
Værmeldingen meldte "stort sett opphold", meteogrammet spådde mye tåke. Godt nok. Med på turen ble Kamilla, som ikke hadde vært på noen av toppene. Fredag kveld kjørte vi til Døråliseter, og teltet et par kilometer opp langs Dørålen. Det lå tåkedotter her og der, men det var månelyst og fint.

Digerronden og lokal morgentåke.
Digerronden og lokal morgentåke.

Lørdag: Ryggtravers fra Trolltind til Austre Smedhammaren

Vi regnet med at dette ville bli en lang dag, og stod opp med sola. Og det var sol, ikke tåke! Fin og blå himmel! Turen startet med noen kilometer trasking langs stien mot Smiubelgi. Ikke så mye å si om det, bortsett fra at vi så en hel elgfamilie! Visste ikke at de trivdes så høyt oppe, men det gjorde de kanskje ikke heller, siden de så ut til å snu når de nådde ura. Opp ryggen mot Trolltinden er det svært grov ur. Siden det var skygge, hadde nattens kondens heller ikke tørket opp, og det var ganske glatt. Tok sin tid.

Elgfamilie!
Elgfamilie!
På vei opp til Trolltind fra nord.
På vei opp til Trolltind fra nord.

Vi kom opp til Nord for Trolltinden, som viste seg å være en kul topp med bratt sva/hammere fra nord, og stup i sør med to pinakler ved siden av. Jeg gikk opp mellom pinaklene for å titte, og tenkte først at det var en klatrerute. Men det viste seg at man kunne smyge seg bort noen utsatte hyller og inn i en kamin på den loddrette veggen, og der var det lett å klyve opp. Så da gjorde vi jo det! Ingen varde på toppen, så vi tok ansvar.

Klyving opp til Nord for Trolltind
Klyving opp til Nord for Trolltind

Helt oppe på Trolltind møtte vi flere folk og fikk litt tips om veien videre. Jeg husket ikke så mye fra jeg var her i 2007. Til å begynne med var det bare å følge ryggen, men så var det langt ned i vestsiden for å unngå den lange og bratte sørveggen til Trolltind sør. Mye lengre ned enn vi følte var riktig. Det er vardet, og et tydelig tråkk. Så traversererte vi sørover på et fint galleri, og kom opp i hakket på ryggen. Derfra var det bare å følge ryggen ut, før vi gikk helt opp på Nord for Steet. Husker at forrige gang tok vi en "snarvei" i nordsiden av denne toppen, som førte oss ut på småbratte sva fulle av løsmasser, og på grunn av det hadde jeg sittet igjen med et inntrykk av denne toppen som en møkkatopp. Men den er jo kjempefin! Godt å få retta opp i det!

Storesmeden -neste topp på programmet. Sør for Rondane var det skyet og tåke. Men ikke der vi var.
Storesmeden -neste topp på programmet. Sør for Rondane var det skyet og tåke. Men ikke der vi var.
Litt klyving på vei ned fra Trolltind. Greiene i bakgrunnen går man rundt.
Litt klyving på vei ned fra Trolltind. Greiene i bakgrunnen går man rundt.
Trolltind
Trolltind

Ned til bandet, opp til Storesmeden. Dagens nødvendige 2000m-samling var i boks, men det var fortsatt noen timer dagslys igjen, så vi hadde lyst til å fortsette over Smedryggen til Veslesmeden, og så nordryggen videre. To av de vi møtte på Trolltind skulle også over til Veslesmeden. Et stort følge hadde akkurat kommet over fra Veslesmeden, og hadde nå fotosession, så ruta var ledig. Vi satte i gang. På vei bort var vi også oppom pf10-toppen, så fikk jeg samla litt nytt jeg også.

Folk på vei opp Smedeggen
Folk på vei opp Smedeggen

Den første klyvingen nedover var helt uproblematisk. Så kom de to andre gående mot oss og sa at det var stup videre, så vi måtte nok ned i nordsiden. Vi tok det for god fisk, og jeg og Angjerd begynte å bevege oss ned noen tråkk i et lite koselig løsmasseområde, hvor vi aldri klarte å helt se om vi ville klare å komme oss videre. Ettersom vi ble mer og mer skeptiske, gikk de to for å sjekke igjen, og enda en gang, og først da innså de at joda, ruta gikk der de hadde snudd. Doh. Vi skulle ha sjekka selv. For det var bare lett klyving ned der, skjønner ikke hvordan de hadde konkludert med at det ikke gikk. Jaja. Så var vi på laveste punkt, og videre opp gikk fint.

Smedeggen mellom Storesmeden og Veslesmeden
Smedeggen mellom Storesmeden og Veslesmeden
Nord-ryggen til Veslesmeden
Nord-ryggen til Veslesmeden

Fra Veslesmeden skuet vi utover nordryggen. Vi hadde ikke lest noen beskrivelse av denne (har laget en nå), men sett antydninger på at folk hadde gått her. Det var fortsatt et par timer med lys, så vi tok sjansen. Det startet med god blanding av lett ur, grov ur og fjell, og vi kunne følge selve eggen nedover uten problemer. Litt småklyving her og der, men ingenting utsatt eller vanskelig. Men så kom vi til et par hammere nedover, som førte til et hakk der en renne med løsmasser kom opp fra vest. Opp på andre siden av renna så vanskelig ut. Vertikalt og/eller løst. Blæ. Dette hadde ikke vært synlig fra Veslesmeden. Ville vi bli nødt til å gå ned renna? Det så ut som man måtte helt ned i dalen før man kunne gå opp til ryggen igjen. Og kom vi ned i renna herfra, eller måtte vi tilbake først? Vi måtte forsøke, i hvert fall.

Hakket på ryggen nord fra Veslesmeden. Man kommer seg fram ved å først gå et hyllegalleri på østsiden, så ned i hakket, og så opp kaminen innerst i hjørnet.
Hakket på ryggen nord fra Veslesmeden. Man kommer seg fram ved å først gå et hyllegalleri på østsiden, så ned i hakket, og så opp kaminen innerst i hjørnet.

Den første hammeren kunne man ha sluppet seg ned, men den neste var flere meter høy. Men Angjerd visste råd. Hun la igjen sekken og gikk på rekognosering, og oppdaget Ambs galleri på østsiden av begge hammerene. Det var litt utsatt, men lett å gå. Og den tredje hammeren ned i selve renna var ikke høyere enn at vi kunne klyve ned. Kult, da var vi i hvert fall så langt. Jeg ble stående og skule opp på hammeren opp videre. Rett nok mange tak i det skivede fjellet, men det var litt overhengende på toppen. Kunne kanskje gå uten sekk? Men før jeg ble frista til å prøve, var allerede Kamillas kamin etablert som normalveien. Den ligger 10 meter nedover renna, var stor og bred, og nå stod Kamilla på toppen. Ved å gå inn i den, og bruke noen små lister til fottak, kom vi oss såpass høyt at vi kunne slenge venstrebeinet opp bak oss på en stor hylle. Deretter flyttet vi gradvis vekten over på det beinet, og etter en haug mikroflytt stod vi på hylla med begge beina. Smøg oss rundt en overhengende klump, tok et høyt steg opp, og så gikk vi inn i kaminen igjen. Derfra var det gode tak opp til toppen, og så var det svært lett fra den tversgående mellom-høye ryggen opp til hovedryggen. Vi var enige om at flyttene nederst i kaminen nok kunne graderes opp på 3-tallet, for de var ganske tekniske. Men man følte seg ikke så veldig utsatt inni der.

Kaminen man kan klyve opp fra hakket på ryggen.
Kaminen man kan klyve opp fra hakket på ryggen.
Tilbakeblikk på der vi kom fra.
Tilbakeblikk på der vi kom fra.
Resten av ryggen er lett.
Resten av ryggen er lett.

Hurra! Nå kunne vi fortsette ryggtraversen vår! Resten av ryggen gikk fint. Fulgte eggen over Austre Smedhamran Sør, og så ble det litt mer hammer-ete det siste stykket mot Nord. Disse var det bare å gå og klyve rundt på vestsiden. Oppe på dagens siste topp var sola i ferd med å gå ned, men det var greit. Det gjenstod bare lett ur ned til stien i dalen. Kom et godt stykke uten hodelykter, godt hjulpet av fullmånen. Stjerneklart og fint. Ingen tåke, slik Yr hadde meldt. Det lå bare små tåkebanker her og der i noen av dalene, og det så ganske flott ut.

Framme ved teltet kvart på elleve. 15 timer på tur. 2,5 mil og 1900 høydemeter.

Lurte litt på hva som hadde slengt en kubikkmeter med stein opp til 15 meter bortover her, men det må jo ha vært lyn så klart! Tips: Ikke vær på toppen når det lyner.
Lurte litt på hva som hadde slengt en kubikkmeter med stein opp til 15 meter bortover her, men det må jo ha vært lyn så klart! Tips: Ikke vær på toppen når det lyner.
Ryggene vi gikk
Ryggene vi gikk
Snart på dagens siste topp
Snart på dagens siste topp
Fullmånen hjalp oss ned ura
Fullmånen hjalp oss ned ura

Søndag: Runde tall på runde hauger

Denne turen trodde vi var mye kortere, så vi sov helt til klokka 7. Jeg husket Rondanes topper som runde grushauger. Det er de jo i stor grad også - men ikke fra alle kanter, hadde jeg nå blitt minnet på. Det gjelder de fire 2000m-toppene i nord også, men denne dagen skulle vi i større grad følge de runde formasjonene. Passet fint, nå som det skulle bli runde tall.

Fortsatt godvær! Og høst!
Fortsatt godvær! Og høst!
Fortsatt godvær! Og høst!
Fortsatt godvær! Og høst!

Vi startet med å gå over den evigvarende flya bort til Digerronden. Så opp den evigvarende ura opp til Digerronden. Noen litt bratte og løse partier, men greit nok. Varde! 99! Vi så at mange av de andre toppene var innhyllet i tåke nå. Litt tåke på resten av toppene våre også, men det blåste bort. Vi fortsatte. Nedover i ur, og oppover i ur.

Neste stopp: Topp nr 100!
Neste stopp: Topp nr 100!
Opp mot 100.
Opp mot 100.
Min 100-topp til høyre, Angjerd sin i midten. Nydøpte Feiteronden til venstre.
Min 100-topp til høyre, Angjerd sin i midten. Nydøpte Feiteronden til venstre.

Mot nord blir det bratte stup, så da var det litt mer stas å gå. Midtronden nærmet seg, og vips var vi ved en varde. Men det var en topp til like bortenfor. Hvilken var egentlig høyest? Det rådet litt villfarelse en stakket stund, der vi ville være sikker på at vi ikke feiret på feil topp, men Peakbook-appen slo rast fast at vi var der vi skulle være. 100! Fram med flagg, seigmenn og hurra meg rundt! Her skulle det feires! Vi fant en solfylt grop i le, og Angjerd fant fram kaken hun hadde bakt for anledningen. Veldig god kake! Takk takk!

På 2000m-topp nr 100
På 2000m-topp nr 100
Hurra!! Hundretotusen takk for kake!
Hurra!! Hundretotusen takk for kake!

Angjerd var nå på 98, så det var bare å fortsette. Vi var bortom pf-10-toppen, og så ned litt skikkelig hyllete klyvefjell. Opp igjen på neste pf-10-topp, og så bort på den navnløse toppen. 101 på meg! 99 på Angjerd! Vi døpte den Feiteronden, så den kunne være i godt selskap med Store, Digre og Høge. Så var det laaang nedover-ur, før vi kunne begynne på enda mer oppover-ur. GPS-en sa at vi hadde bomma hardt på både horisontalt og vertikalt estimat. Klokka sa at vi bomma hardt på tidsestimatet. Jaja, fikk mer ut av dagen da! Kan alltids sove ut neste helg. Oppover og oppover.

Tåka tar Rondeslottet, mens vi traver opp ura til Angjerds topp nr 100.
Tåka tar Rondeslottet, mens vi traver opp ura til Angjerds topp nr 100.
Staselig varde på Angjerds hundrende 2000m-topp!
Staselig varde på Angjerds hundrende 2000m-topp!

Plutselig så vi folk, og like etter så vi den digre firkanta varden til Høgronden. Jeg og Kamilla heiet Angjerd entusiastisk inn på oppløpet, med flaggene blafrende. 100! Hurra! Hurra! High-fives og glising! Nå var det Angjerds tur til å feire. De andre folka lurte på hva vi dreiv med, og når de fikk høre var de enige i at vi kunne spise mer kake med god samvittighet. Vi delte ingenting, og koste oss med resten av kaka i sola! Samtidig prøvde jeg å feste sålen på den ene fjellstøvlen, for den syntes tydeligvis at 100 topper var nok, og hang og dingla. Litt ståltråd reddet dagen. Skyene hadde tatt over alle toppene nå, men ikke Høgronden. Perfekt! Var det flaks? Eller hilsen fra været? Hvem vet!

Vi skulle gjerne blitt sittende, men det var en lang vei ned til teltet, og den gikk seg ikke sjæl. Vi kunne følge DNT-stien, så det gikk radig nedover. Likevel tok det tre timer ned til teltet. Underveis mista Angjerd linselokket til kameraet for n-te gang. Det har også blitt gjenfunnet ørten ganger, men denne gangen hadde vi ikke tid til å lete, og det ødela nesten dagen for stakkars Angjerd, som straks la masse planer for å få tak i det igjen senere. Men det trengtes ikke, for når vi pakka om dukket det opp fra inni en jakke. Haha. Det linselokket, det linselokket. Standhaftig liten sak.

Dagens innsats!
Dagens innsats!

Vi endte på 11,5 timer, 23 km og 1850 høydemeter. Mye kortere enn dagen før, lissom. Nesten 4000 høydemeter på en helg til fots, det var nok ny rekord. Stas! Og stas å ha besøkt nesten halvparten av 2000m-toppene. Takk for turene Angjerd, Kamilla og alle andre! Gleder meg til resten!

User comments

  • -
    avatar

    Kamillas kamin

    Written by Garm 27.09.2016 19:31

    Slang forbi der sjølv for eit par års tid sidan og nytta same veg opp, men vurderte også om det ikkje gjekk an å omgå den i sørsida. Når eg fekk sjå det var eg imidlertid allereie forbi så eg gadd ikkje bruke noko meir tid på å sjekke den opp.

    Utruleg omstendeleg og tidkrevjande ur bortover den ryggen.

  • -
    avatar

    Nesten som å vere der!

    Written by kobbenes 25.09.2016 09:50

    Artig lesning altså, nesten som å vere der å kike dykk over skuldrane når de gjer mikroflytta opp kaminen :-) Fine bilete frå Digerronden-Høgronden-traversen. Morsomt å sjå korleis der ser ut. Eg gikk den for tre veker sidan, og då var alt dekt i skodde. Bra eg ikkje gikk meg vill, ser eg.

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.