Høsttur Valdres: Ranastongi og Rankonøse via Hestebotten (15.09.2016)  

Dag 3 Smådalen-Helin pf>100m

La inn fler kveldsstemningsbilder fra igår på Gråskarvet-turen, for de som evt måtte være interessert, så til denne turen:

Tidlig oppe. Disen lå tjukk over Smådalen.
Planen var i utgangspunktet å gå rundt hele Hestebotten og samtidig plukke alle 4 rødnålstoppene Ranastongi, Storebottegge og begge Rankonøsene. Det er fryktelig langt etter en såpass hard dag i forveien, visste det, men er alltid optimist men ville se an form, vær og hvor urete det var. Ingen stor fan av for mye ur må vite...
Klikk på bilder for større oppløsning:

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Tråkket meg optimistisk opp langs dislagte Tverråne og nøyt morgenstemningen når jeg plutselig får vondt på nedsida av sida på høyrekneet, om det gir noen mening da!
Prøvde å gå litt fram og tilbake men ikke noe bedre. Såpass vondt at Ranastongi så ut til å bli en uinntatt festning for denne gang. Jeg beit i det svært sure retretteplet og tråkket meg ned lia et stykke da plutselig smertene var helt borte. Hva i svarte??!! Hmmm....Ranastongi lå rolig og forlokkende der borte og ventet innhyllet i dis. Gamle Olsen fikk fart på beina og vadet over Tverråne. Forfriskende krysning!
Fokusert blikk med retning opp en vegetert sildrerenne øst for Kulehølbekken. Bratt men helt grei oppstigning langs renna så lenge du fant fotfeste på brungrønn mose. Hvis ikke var de fuktige steinene sleipe jævler. Etterhvert nådde jeg ura under Ranastongi øst for østre (flott navn).
Forsiktig og konsentrert framferd her. Ganske kjedelig å traske i slik ur så jeg lot Øst for østre få stå ubesteget og tok kurs for Østre Ranastongi. Her ble ura noe mer lettgått men ganske grått og monotont oppe på platået. Gledelig å tråkke på isslipt grunnfjell når jeg krysset nedsiget til Geitebotten. Grei og rask oppstigning til trigpunkt og rødnålstopp.
Matpause utpå kanten ved varden.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Ranastongi er ikke like mektig når du sitter her oppe og skuer utover det gråe landskapet, som når du entrer liene under den!
Var spent på nedstigningen og aktuelt ustabilt bein, men det gikk jo lett som en plett faktisk.
Urete, bratt og rolig nedstigning langs kanten av Geitebotten. Bortsett fra en liten episode oppe under kanten av Geitebotten, i bratta, der to flate steiner sklei avgårde med meg oppå, det ble 20 cm skateboarding jeg ikke hadde satt opp på agendaen. Selvfølgelig hadde jeg stålkontroll og parkerte skateboardsteinene i en annen noe større stein nedenfor og hoppet kontrollert av, pyttsann :-)
God følelse å entre lyng og vegetasjon nede i Hestebotten. Beinet var litt til og fra nå, men medisinen er å gå dritten av, altså min medisin for å presisere, om det skulle være nødvendig!
Tanken var at liene under Rankonøse må være den beste medisin mot slikt.
Slapp å vade over Tverråne denne gang, fant et fint strekke å passere på.
Stø kurs opp mot en av flere vegetasjonsrenner i Gravarskardet. Valgte den ytterst på østfløyen. Bratt, og kan jeg kanskje si, en smule slitsom oppstigning, men medisin er medisin...
Småur og grus før man når platået. Et steg fram og tre tilbake om du går uti der. Karret meg ut i større ur for lettere å komme over platåkanten. Vel oppe var det greigått ur faktisk og noen små herlige steinformasjoner ved Rankonøse.
Sola var nå framme og det steika skikkelig.
Valgte vestfløyen av Gravarskardet ned. Unngå sand/grusområder = aketur, dog kort for min del.
Skrådde etterhvert nedover langs liene under Klanten før jeg gikk på sti resten av veien.
Fryktelig varmt, sliten kropp, Smådøla, forfriskende dukkert, en skikkelig høydare!
Siste motbakke opp til bilen, der lokket det sigar og halvlunken øl !!

En herlig tur som fortjener en sekser, men må trekke litt for den kjedelige gråura oppe ved Ranastongi, men det er nok bare meg.....