Travers av Høgenipa, Langenestind og Uregga (17.09.2016)  

Denne helga fikk vi omsider audiens på familiegården til Kristian S på Ytre Standal. Forventningene var derfor store da vi kjørte innover Hjørundfjorden fredag ettermiddag. Planen var å plukke med oss noen lokale klassikere rundt "godset", spise fårikål og slappe av.

Lørdagens mål var den ikke veldig mye gåtte turen opp fra Standalsneset, over Lågenipa opp til Høgenipa, videre derfra over eggen til Langenestinden, og videre over Ureggas fire topper. Det er ikke mye litteratur som beskriver turen mellom Høgenipa og Langenestinden. Den enste turbeskrivelsen jeg har sett på nett er fra Geir I og Svein M sin tur i 2005 der de blant annet klatret nordøstegga opp til Langenestinden. Vi var derfor forberedt på å kunne komme bort i partier der det er behov for tausikring, og hadde derfor med oss et tilnærmet fullt klatrerack (helt unødvendig skulle det vise seg).

Det regnet jevnt gjennom natta, og vi stresset derfor ikke med å komme oss avgårde, ettersom vi hadde en viss mistanke om at turen stort sett skulle gå i ruskete terreng med gress og mose som fremherskende underlag. Vi startet dermed ikke å gå fra Standalsneset før 1130.

Det er grei gåing i relativt bratt skog opp mot Lågenipa. Som forventet var det vått, og vi var klissvåte fra hofta og ned før vi kom ut av skogen like under 600 moh der høyspentlinja går.

Derfra og opp til Lågenipa bratner det litt til, og avhengig av rutevalget går det an å gå seg bort i litt utsatt terreng (spesielt når det var så sleipt som i dag). Fra Lågenipa er det stort sett grei klyving på mosegrodd rygg mot Høgenipa. Cirka midtveis på ryggen må man gå litt ut i venstresida. Derfra er det et par alternative veier opp på ryggen igjen. Vi kløv opp en sleip renne som føltes litt utsatt på dagens underlag, men alt i alt er turen til Høgenipa aldri teknisk vanskelig. Det kan likevel nevnes at vi nok hadde vurdert en rapell hvis vi skulle ha gått ned igjen den sleipe renna i dag.

Videre fra Høgenipa mot Langenestinden går turen på en fin egg. De vanskeligste punktene kommer ganske tidlig, der to hammere må klyves ned. Begge passasjene er litt utsatte, men med gode tak.

Vi var i utgangspunktet gira på å prøve å klatre nordøstegga, men tok til fornuften og droppet det (både som følge av den sene starten og det våte underlaget). Vi kløv i stedet opp renna som sees helt til høyre i veggen under Langenestinden fra Høgenipa. Dette var grei skuring, og med unntak av et lite opptak like etter toppen av renna, var det enkelt terreng bort til Langenestinden.

Turen fra Langenestinden over Uregga inneholder en del luftige passasjer og litt småklyving. Det er likevel aldri vanskelig. Like etter den første toppen på egga møter man et loddrett skar. Her er det enklest å gå litt tilbake og klyve ned ei renne mot sør (ikke ta den første du støter på på returen, med mindre du er klar for teknisk og utsatt nedklatring).

Retur via Fladalen på god sti til Standaldalen der Oda kom og plukket oss opp.