Stryn/Stranda: Den femte siste 100 pf i Stryn ++ (15.09.2016)

Denne dagen var ukas eneste fridag siden jeg har arbeidshelg og værmeldingene var eksellente med høye temperaturer og lovnad om mye sol. Jeg hadde flere mulige turalternativer, men etter mye om og men, falt valget på en runde som omfattet den 5. siste 100 pf toppen i Stryn. Jeg lyktes ikke å få med meg turfølge, noe som var helt greit siden jeg måtte prøve å være tilbake på Lotsberg til kl 1800 da Ove hadde et møte på Sandane på kvelden.

Jeg våknet til en heller tåkefylt morgen, men satset på at det ville klarne etter hvert. Temperaturen var det ingen ting å utsette på, så det var bare å hive seg av gårde etter å ha hjulpet Ove og Vinjar ut av dørene. Jeg kjørte forbi et blikkstille Hornindalsvatn på vei mot Hornindalen og videre mot Hellesylt der jeg tok av oppover mot Vollset. Bomvei fra Bjørdal (40,-) de 6 kilometerne opp til Holesætra og Bjørdalssætra. Det var fortsatt veldig disig da jeg skulle starte å gå, med fuktig terreng etter morgenbyger. Jeg tok derfor med meg endel ekstra klær i sekken, samt stegjern i tilfelle noe harde snøbreer underveis.

Turen gikk oppover i ganske lettgått terreng til jeg kom et stykke opp i Heimste Smådalen. Jeg tok tidlig opp høyde i vestsida av dalen for å unngå mest mulig laus småur innover. Jeg tror rutevalget egentlig var ganske bra, ettersom jeg ganske raskt vant høyde oppover og entret ryggen rett under høyeste punktet på Middagsnibba. Herfra så egga noe oppreven ut videre mot Middagsnibba SØ1. Jeg syntes det var vanskelig å vurdere ut fra GPS og kart om den var mulig å følge så jeg gav den et realt forsøk og etter hvert også to.... Den var veldig enkel på starten, men ble mer opprevet etter hvert og ettersom fjellet var meget løst og uggent ved flere passeringspunkt, innså jeg omsider at det mest tidsbesparende var å prøve å komme opp på ryggen i bandet nærmere hovedtoppen, Middagsnibba SØ1, altså høyde 1759.

Middagsnibba SØ1 er den 5 siste 100 pf toppen min i Stryn. Jeg tok meg derfor en god matpause her med mye fotografering og nyting. Her er fantastisk utsikt mot blant annet Stolshyrna i sør og Vollsetskåla i vest. Disse toppene har jeg kun besøkt på ski, og det gjelder mange av toppene som ligger i dette området på Strynesiden. Ekstra stas er det derfor å også kunne bevitne dette vakre terrenget i nydelig høstomgivelser! Skylaget var nå litt lettere og jeg kunne nyte sola på toppen før jeg satte kursen videre på ruta mi.

Den neste toppen, Middagsnibba SØ2 så egentlig grei ut å forsere på avstand, og i og med at jeg visste at Ove og Torleif (Kroksleiven) hadde gått der på ski, tenkte jeg ikke at denne skulle by på problemer. Verre var det derfor da jeg sto i foten av den knappe stigningen mot toppen og det var en bratt Snøbre på nordsida med store glepper og en opprevet og bratt kneik på sørsida. Selv om jeg hadde med stegjern, fristet det ikke å legge ut på denne bratte sida da jeg ikke visste hvor lett eller vanskelig det ville bli å komme seg opp på fjellet igjen. Jeg gav sørsida av denne nabben et forsøk, og må medgi at jeg var på nippet ved å snu et par ganger da sida var bratt ned mot breen på nedsida, og fjellet var meget uggent med løse steinblokker i varierende størrelse. Jeg klarte å karre meg opp en smal renne med håp om å ikke måtte returnere samme vei. Dette gikk kjempebra, selv om magefølelsen ikke var helt god underveis.(viste seg i ettertid av Ove og Torleiv hadde gått på snøen i nordsida, men da var det også mere snø) Etter denne forseringen var resten av turen en ren fryd! Jeg vandret meg over denne lille men akk så vakre lille toppen over mot Middagsnibba SØ3. (De fortjener litt bedre navn disse toppene, men rett får være rett) Herfra var det bare å følge fjellryggen nordover et stykke før jeg kunne gli meg elegant(eller ei..) nedover mot bandet som fører mot sørryggen opp mot Hammarsnibba.

Denne ryggen hadde jeg egentlig forestilt meg at jeg måtte runde ut i østsida ut fra å ha lest kartet, men den var kjempeflott å gå oppover og veien gav seg selv. En kunne ane et vagt tråkk oppover ryggen og ikke lenger etter var jeg oppe på dagens andre røde pil, Hammarsnibba. Herfra ventet lett gange over mot nordtoppen, en liten haug som er kun noen meter lavere enn hovedtoppen. Jeg var usikker på om jeg skulle følge ryggen nordover helt ned mot vestenden av Holedalsvatnet, men valgte heller å gå vestover fra ca 1100 meters høyde og det var et godt valg. Bratt side, men relativt lettgått da det kun var gras/moseunderlag uten for mye innslag av ur. Derfra var det plankekjøring tilbake til bilen ved Bjørdalssætra. Nå var sola kommet godt fram fra det tidligere disige skylaget, og varmen var slående. Helt utrolig å ha slike dager i september! Jeg kom tilbake til bilen med en sekk full av klær som jeg ikke hadde brukt, samt stegjern og i tillegg isbrodder som hadde havnet der feilaktig. Vel vel, alltid greit å ha med seg mer enn det man behøver er min filosofi!

En fantastisk flott tur i et meget flott område som jeg frykter er altfor lite besøkt. Det var forøvrig ingen bøker på noen av toppene.. ;-) Jeg rakk forøvrig hjem til kl 18.01 uten å ha stresset noe nevneverdig og med innlagt iskremspising i Hellesylt ;-)

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

© Lise Grønbukt

må ha med Gps sportloggen for å sammenligne med PB appen