Leirvassbu september 2016: Raudddalstinder (10.09.2016)

Det var duket for toppturhelg i Jotunheimen, og selv om værmeldingen ikke var av den mest optimistiske sorten tok jeg og Jacob toget fra Trondheim fredag ettermiddag med godt mot.

Vi ankom Otta i 1930-tiden, hvor vi skulle møte faren og broren min som kom kjørende fra Sandvika, men grunnet massiv kø mellom Sandvika-Lillestrøm var de forsinket. Vi hadde derfor 2 timer å kaste bort i Otta. What to do? Vel, vi nøt først et par fajitas vi hadde med oss i bagasjen. Da fajitasene var fortært så vi på klokka: fortsatt 1 time og 45 minutter igjen til gutta skulle ankomme O-town. Hm…fajitasene hadde vært innpakket i alufolie, så de neste 40 minuttene ble derfor brukt på den originale kasteleken “treff oppi drikkeflaska med en liten aluminiumsklump”. Til tross for flere vanskelighetsgrader (flasker plassert med forskjellig avstand fra kastern) gikk vi etterhvert lei. Hva nå? Fortsatt over en time igjen til tregetoget (Otta har 4g forresten) skulle komme. Vi ble oppmerksomme på at klokka bare var 1945: ølsalget var fortsatt åpent! Da var det bare å komme seg til den lokale Rema’n og gjøre innkjøp. Vi satte oss så på en benk ved Lågen og nøt en bedre halvliter til en pose med Totenflak.

Omsider kom gjengen fra Sandvika og vi kjørte de siste par timene til Leirvassbu, hvor vi hadde bestilt rom. Vi la oss rimelig fort etter ankomst og stod opp ca 08 dagen etter, og kom oss avgårde ca 0930. Planen var egentlig å gå Bukkeholstinder, men det var meldt regn hele døgnet, så vi valgte den litt enklere Rauddalstind som dagens mål (fortrinnsvis Store og Vestre).

Vi la i vei langs anleggsveien innover i Gravdalen, i bedre vær enn forventet (stort sett opphold). Vi tok etterhvert av veien og siktet oss inn på høyrekanten av den vestre snøflekkenlitt oppe i fjellsiden.

© Bendik I

© Bendik I

Svaene oppover fjellsiden så faretruende glatte ut, men da vi kom dit viste det seg at fjellet akkurat der består av granitt, som byr på god friksjon selv i regnvær. Flaks! Vi rundet etterhvert fjellet på høyresiden og over høyde 1931, og kom oss omsider opp på Vestre Rauddalstind. Her begynte det å regne og tåka lå tjukt, så utsikten var dessverre ikke noe å skrive hjem om, men jeg gjør det fordet: Den var dårlig.

© Bendik I

Fortsatte videre i tåke og regn ned i skaret mellom Vestre og Store, før siste motbakke opp til Store. Ingen utsikt her heller, dessverre. Vel vel, det hadde vi jo heller ikke forventet.

© Bendik I

© Bendik I

Nå gjaldt det bare å finne en trygg vei ned i tåka. Noe dramatikk ble det faktisk, da Jacob mistet kontrollen nedover en snøflekk vi sklei ned på, og dundret med ryggen først inn i en stein i bånn av flekken. Heldigvis tok sekken det meste av støtet, og han kom godt fra det, om enn rimelig sjokka.

© Bendik I

Jeg vil ikke påstå at vi fant letteste veien ned i Simledalen. Vi burde nok ha ventet litt før vi dreide nord-østover og ned i dalen, men vi kom oss da ned, og da hadde det sluttet å regne! Herfra var det grei trasking innover til Gravdalen og videre hjem, med tre elveoverganger som gikk greit da det ikke var veldig stor vannføring.

Tilbake på Leirvassbu etter 9 t på tur. Spiste super 3-retters (røkelaks, kalvestek og sjokoladefondant, mhm) før vi køya. Flott dag på tur, til tross for grått vær (men bedre enn forventet!).