Kebnekaise, Sveriges høyeste (30.08.2016)

På en fjelltur i fjor høst kom vi på tanken på å bestige Sveriges høyeste fjell. Siden vi har vært både på Norges høyeste, og ikke minst, Danmarks høyeste ;) Arve, Arves barndomskompis Vidar og meg. Vi hadde ordnet med flybilletter, men ombestemte oss i siste liten. Fant ut at vi fikk mer fleksibilitet ved å kjøre bil. Så da ble det 105 mil søndag. Kjørte fra Trondheim, fremme i Kiruna rett før innsjekkingen på hotellet stengte. Bodde på SPIS hotell midt i byen. Kan anbefales. En liten times kjøretur ut til Nikkaloukta helikopterbase mandag morgen. Oppmøte kl. 8 for helikoptertur ut til Kebnekaise fjellstasjon. 7 minutter å fly, alternativt i underkant av to mil å gå til fots. Trenger ikke å booke tur på forhånd, bare å møte opp. Men tur tilbake må bookes og betales med det samme. Artig start på turen å fly over det flotte landskapet. Innsjø og elver med brevann gir fine farger. Kebnekaise fjellstasjon er en stor fjellstasjon med over 200 sengeplasser, restaurant og eget velværebygg med dusjer og badstue. Vi bodde på et firemannsrom som hadde veldig bra standard.

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

Mandag gikk vi en tur i nærområdet for å se løypa og terrenget an. Bort til jettegrytene i elva. Litt av en naturopplevelse, kan anbefales! Fra fjellstasjonen følger du hovedleden mot Singi. Passerer to bruer, en trebru og en hengebru. Holder litt til venstre på en mindre sti, passerer Lillberget og følger skuterleden ca. 200 meter langs elva.

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

Opp til frokost kl. 6 tirsdag. På vei mot toppen en time senere. 1800 høydemeter, beregnet tid 10-14 timer. Snø i fjellet og brehatt på toppen, men vi droppet stegjern fordi det ikke var noen rapporter om at det var glatt på toppen. Det er to veier opp, vestra leden og østra leden. Den østra leden er over bre og går med fører (kr 1500 per person). Den vestra er lengre, men her kan du gå trygt på egen hånd. Vi gikk den vestra leden. Det er skiltet et lite stykke etter fjellstasjonen. Følg med! Vi hørte flere fortelle at de hadde tatt feil av veien. Følg stien som går i kant med fjellet, ikke den som går ned mot dalen. Rødmerket sti. Stein på stein...Vi fikk finvær første del av turen. Sol og god utsikt mot toppen.

© Kirsti Buseth

Etter en og en halv time kom vi til den nye brua over elva og videre opp til der sherpaer fra Nepal bygger trapper for å trygge turstien.

© Kirsti Buseth

Deretter videre opp til 1900 meter og toppen av Vierranvarri. Fullt av små varder på toppen.

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

Fra 1900 meter på Vierranvarri går vi ned til 1500 meter, for så å begynne oppstigningen til toppen på 2106. Ønsket oss en zipline over denne dalen! Snø og delvis is enkelte plasser gir ingen hvileskjær i nedoverbakkene. Jeg gikk ekstra forsiktig på grunn av kneoperasjonen i vår. Rast da vi kom ned, og da kom også snøværet sigende.

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

En siste lang oppoverbakke mot toppen. Vi tok en rast på toppstugan, et vindskydd som ligger en 40 minutters gange fra toppen. Herfra er det 200 høydemeter til toppen. Snø og vind ga dårlig sikt det siste stykket. Nysnø på breen det siste stykket, så det var greit å gå opp. Ikke noe behov for stegjern, så bra vi ikke bar med oss dem. Toppen er luftig, ikke verdt å trå feil her. Men god plass til oss tre samlet for en selfie ;)

© Kirsti Buseth

© Kirsti Buseth

Turen tilbake er laaang! Og like steinete som opp, gitt. Dette er Syltoppen x 3.... Utrolig godt å komme tilbake til fjellstasjonen og badstua! Jeg satte ny personlig rekord, og det er i utslitthet ;) Vi brukte til sammen 9 timer og 20 minutter på turen. Dette er inklusive pauser. 4 timer og 55 minutter opp. Jeg sinket nok turlaget i nedstigningen. Veldig forsiktig for å ikke ødelegge kneet, og det gikk bra det. Ingen skader hos noen av oss.