Sørdalsnuten i Lindås - i Ånund Kvambekks fotspor (19.08.2016)

Overnatta på en p-lomme like ved stistart for den merka turen til Slottet, og fulgte neste dag omtrent slavisk gps-tracket til aask (Ånund Sigurd Kvambekk) (NB! RETURRUTA HANS). Siden mine gps-data har gått tapt, har jeg kopiert sporet hans til toppen (under).

Været var varmt, og jeg hadde glemt solbrillene. Det ville normalt gitt migrene, men så var jeg så heldig at et tynt og høyt skylag dekket "den verste sola" mesteparten av dagen!

På merka sti opp til Slottet, som reklamerer med å være Lindås' svar på Prekestolen - dog i miniatyr. Det egentlige Slottet på kartet ligger nær ved, men opp hit var det ingen sti, og jeg sparte heller kreftene til krattkrigen som ventet. Den var betydelig!

Det var tungt å gå mange hundre høydemeter i slikt terreng. Flere dager med turer uten hviledager kjentes i beina. Var så vidt inni et natur-reservat i Hestabotn. På rundt 350 hm rundes enden på en bratt rygg, og her var det rester av en oppbygget sti. En bjørk hadde lagt seg her, og det var kronglete å ta seg forbi. Jeg tok fram min lille sag og sagde meg vei i gjennom!

Videre i mer vestlig retning i jevn motbakke oppover. Et sted ganske bratt grassbakke, før krattskogen slapp taket, og det ble lettere å gå - og mer utsikt. Beitlafjellet ble rundet, og nå ble terrenget utfordrende og uoversiktlig, med bratte skrenter og små vann. Endelig dukket også Sørdalsnuten opp.

Opp på ryggen nord for Sætravannet. Her ventet bratte sva, men ved å følge gps-tracket til Ånund, fant jeg raskt og lett en god vei opp, mange takk! Etter rundt 3,5 t sto jeg på toppen, og kjente meg ganske sliten. Noe skyer nå og lite kjente topper i området.

På returen tok jeg en snarvei like nord for Beitlafjellet, selv om jeg visste at muligheten for å gå seg fast var ganske stor her. Jeg hadde nemlig sett to grassrenner et stykke ned på østryggen, som så lovende ut. Jeg traff ikke disse - var altfor høyt oppe nær toppen - og tok meg ned omtrent sør for Beitlafjellet, og sparte dermed ingenting på utflukten. Skremte opp en svær kronhjort like under meg i brattbakkene her - har aldri vært så tett innpå en hjort før, moro!

Oppsummering: I toppboka så jeg at de fleste tar denne toppen fra Vemundsbotnen i nord, og at de gjør det kjappere enn jeg hadde gjort fra øst. Jeg antar Vemunsbotn-ruta er letteste alternativ opp på Sørdalsnuten.