Bratt tur til majestetiske Puig Campana (21.08.2016)

Hjemreisen nærmet seg, og jeg hadde egentlig ikke tenkt meg på tur i dag, men hyggelig nok hadde vår nybakte svigersønn Kristian veldig lyst å bestige denne flotte toppen, og jeg lar meg ikke be to ganger til å bli med på fjelltur..Tidlig opp til behagelige 22C rett etter soloppgang. Kjørte til Finestrat, tok av i sentrum et par km oppover mot fjellet og parkerte ved Font del Moli, et litt annet startpunkt enn de andre gangene jeg har vært på Puig Campana. Vi hadde sett at det var skyer rundt toppen, men hadde håp om lettere skydekke utover dagen. Flere ruter opp til fjellet, fant etterhvert ut at ruten "Km vertical" er opp rennen i sørflanken hvor jeg jeg hadde gått opp tidligere. Fin sti i pinjeskog, og for en stor del i skygge såpass tidlig på dagen. Jevnt oppover bar det, vel 400 høydemeter før vi kunne begynne på rennen.

"Stien" holder i rennen stort sett hele veien på høyre side oppover, og i begynnelsen var det ikke veldig bratt, og stien gikk for en stor del på fast fjell. Litt forbi midten ble det noe brattere, og noen steder gikk tråkket ut i del løse ura midt i rennen, et par steder var det tilløp til lett klyving. I nærheten av å være vanskelig var det dog slett ikke. Dessverre drev tåkeskyene fra nordøst og pakket toppområdet godt inn i nontransparent fuktighet, fordelen var en ganske så behagelig temperatur oppover i bratta.

Vel oppe på col'en mellom den lavere spisse vesttoppen(med det kjente hakket) og den høyere mere avrundete hovedtoppen i øst gikk vi videre den knappe kilometeren, fortsatt på bra sti, til toppen 1409.
Vi ventet en drøy halvtime på toppen på en oppklarning som ikke ville komme, og vi så kun glimtvis litt av den potensielt flotte utsikten. Et tyvetall andre turgåere var også på vei opp eller ned fra fjellet.

Ned igjen var det maktpåliggende å bevege seg forsiktig, her var stedvis mye løs grus og stein, og et par karer over oss løste da også ut en relativt stor stein, heldigvis i trygg avstand fra oss og andre turgåere. Nesten nede i rennen traff vi et par på vei opp på toppen for 2. gang denne dagen, den kvinnelige halvdel av paret så ut til å være "fartsholder", mens gemalen, duknakket og svettende "på halen", så enda mere utmattet og knuget ut enn første gang vi hadde sett dem; det var nesten som vi så hårene gråne på vei oppover..Vel nede ved bilen var Kristian helt klar på at oppturen hadde vært den definitivt letteste del av turen, men uansett en flott tur som anbefales alle fjellinteresserte som måtte befinne seg på Costa Blanca.