Sydpillaren på Stetind - Et vertikalt eventyr over skyene (14.08.2016)

Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen) GSM

Start point Storelva parkering
Characteristic Alpine climbing
Duration 15h 00min
Distance 8.5km
Vertical meters 1,450m
Map
Ascents Halls fortopp (1,314m) 14.08.2016
Stetinden (1,391m) 14.08.2016

En ambolt hvorpå gudene kan hamre

Ambolten i nord. Synet av denne toppen er en opplevelse i seg selv. "The ugliest mountian I ever saw" som William Slingsby sa selv.
Ambolten i nord. Synet av denne toppen er en opplevelse i seg selv. "The ugliest mountian I ever saw" som William Slingsby sa selv.

Jeg og Sven-Are kjørte fra Bodø på ettermiddagen kvelden før. Det var ikke særlig godt vær, men meldingen for dagen etter var fantastisk. For omtrent tre uker siden hadde vi tilbrakt to hele dager hjemme hos Julia i Tysfjord mens vi ventet på godvær for å bestige toppen. Sommerens store prosjekt om å bestige flere av Norges ti vanskeligste fjell i en og samme etappe, nærmet seg slutten. Vi hadde snart brukt opp de to ukene vi hadde til rådighet for denne gang, og ventet nå på å sette inn nådestøtet på den siste og beste, nemlig selveste nasjonalfjellet, Stetind. Tåken var nesten kommet ned til havnivå og regnet bøttet ned. Nei, her var det ikke håp. Vi pakket sammen og dro tilbake til Bodø.

Presttinden dukker opp fra morgentåken.
Presttinden dukker opp fra morgentåken.

Etter mine to uker med jobb i Bergen, og Sven-Ares sykkeltur langs Helgelandskysten med kjæresten, var vi nå på vei tilbake for å fortsette der vi slapp. Denne gangen hadde vi troen på et skikkelig eventyr.

På parkeringsplassen ved Storelva var været bedre. Her møtte vi Julia. Hun hadde gått normalveien med noen i familien og kunne melde om litt våte forhold. Hun fortalte at et taulag hadde bailet på Sydpillaren denne dagen på grunn av glatte svaberg. Vi håpet for all del at dette skulle tørke til i morgen.

På Kongelosjen.
På Kongelosjen.

Resten av kvelden ble brukt til å sette opp teltet, lage mat og klargjøre sekkene for neste dag. Denne gangen skulle vi prøve en ny vri. Han som ledet skulle gå med en liten og lett sekk. Her skulle det kun være en vannflaske, litt nøtter, sko og en varm jakke/genser. Nummer to skulle bære en større sekk med resten av utstyret til begge to. Vi så på dette som en god fordeling, som forhåpentligvis skulle skape effektivitet. For i morgen var vi dønn innstilt på å være effektive. I tillegg til å ikke risikere å bruke for lang tid, var vi også nødt til å rekke siste ferge tilbake på kvelden.

Sven-Are er igang med første taulengde.
Sven-Are er igang med første taulengde.

Vi krøp i soveposene relativt tidlig og alarmen ringte klokken 03.30. Etter å ha presset i oss restene fra gårsdagens middag, smurte vi en rask "Hatpakke" bestående av tørre brødskiver med kaviar.

Trøtte i trynet vandret vi oppover stien mot det gigantiske fjellet. Det var overskyet og ganske kjølig. Likevel var det tørt og fint. Stetind var dekket i en tykk masse av tåke, så noe særlig sikt fikk vi ikke foreløpig.

Det gikk radig oppover og vi fortsatte et lite stykke videre opp mot Halls fortopp. Dersom en ikke er kjent, kan det være vanskelig å finne ruten ut til Kongelosjen. Sven-Are hadde gått ruten en gang tidligere, men også han ble usikker på ruten da vi gikk oppover. Det var ikke så rart. Vi endte opp med å gå et stykke ned igjen før vi omsider kunne traversere i uren opp mot losjen.

Livet er herlig. Her fra treversen mot venstre ut til det luftige punktet.
Livet er herlig. Her fra treversen mot venstre ut til det luftige punktet.

Skyene begynte nå å bevege på seg, og det var tydelig at solen hadde store planer. Toppene begynte å dukke opp fra tåkehavet. Dette kom til å bli ganske magisk. Det var som sagt surt og kjølig, og vi skiftet med det samme til stilongser og isolasjonsjakker før selen ble tatt på.

De første tre taulengdene gikk vi løpende. Fin klyving 3-tallet. Sven-Are startet med å lede. Lenger oppe laget vi standplass og jeg overtok i front. Det var en lang taulengde i et dieder på 5-. Det startet med et bratt og dårlig sikret sva. Her var det bare å ta det varsomt. Diederet var utrolig artig og jeg forsto ganske raskt hva Arne Næss mente med "Det er som om fjellet vil deg godt". Helt enig altså! Dette var herlig. Lekent og rett og dødsartig.

Artig klatring
Artig klatring

Diederet var likevel vått enkelte plasser, så jeg måtte være obs. Fikk satt en god standplass lenger oppe og Sven-Are kom like etter. Han overtok i front på den femte taulengden. Dette var en kort, men meget luftig travers ut mot venstre. Standplassen er vel den luftigste jeg har opplevd i mitt liv. Sven-Are fortsatte videre opp den sjette taulengden. Her gjaldt det å tenke tredimensjonalt. Det var et stedvis trangs dieder, grad 5, som krevde fotplasseringer jeg ikke tidligere hadde gjort. Likevel gikk det helt fint så lenge man tenkte seg litt om.

Like under standplassen smalner den voldsomt til. Her er det såpass trangt at en normal person ikke har mulighet til å komme igjennom med en vanlig dagstursekk på ryggen. Sven-Are hadde den lille gule lede-sekken. Derfor kom han seg fint igjennom. Det var verre for meg. Jeg prøvde meg først med sekken, men hadde ikke sjangs. Jeg fant et godt fottak like nedenfor, tok av meg sekken og forankret den med en slynge og skrukarabin til heiseløkken bak på selen min. Nå ble det mye lettere. Her oppe var det tåke og vi var nok kommet inn i det svake skydekket, men berget var tørt og fint. Vi ville nok treffe solen lenger oppe.

Utsikten sin.
Utsikten sin.

Taulengde nummer syv og åtte var også veldig grei. Ingen store vanskeligheter. Nummer ni gikk over et bratt sva. Det gikk et smalt riss her. Her var det jeg som ledet. Vi hadde blitt komfortabel på det solide berget. Fottakene sitter som støpt. Rett og slett en fryd. Svaet var stedvis litt dårlig sikret, men fikk satt noen solide kammer der det var mulig. Etter å ha traversert litt ut mot høyre og deretter litt lenger opp, satt jeg standplass. Videre på taulengde nummer ti, gikk Sven-Are i front og satte en standplass på en liten hylle. Flott og artig klatring.

Jeg på nest siste taulengde. Grad 5+
Jeg på nest siste taulengde. Grad 5+

Vi tok en matpause her oppe. Nå var vi over skydekket og solen skinte. Jeg satt på kanten og prøvde å suge til meg alle inntrykkene. Det var ikke enkelt. Helt klart en av de råeste opplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Skyene under oss gjorde alt bare bedre. Vi skuet bort mot den mektige vestveggen på denne giganten. Helt sykt. Dette må bare oppleves.

Vi var kommet til den 11 og nest siste taulengden. Denne er grad 5+ og var min. Bratt, luftig og stedvis layback. Nydelig klatring. Da jeg var halvvegs begynte jeg å stresse litt. Jeg innså at jeg var langt over forrige sikring, og fant ikke gunstige plasser å sette noe. Jeg fikk roet meg ned og klatret kontrollert videre. Lenger oppe fikk jeg satt en bombe sikring. Det slaket etterhvert ut og jeg kom opp på en hylle. Her festet jeg en slynge rundt en diger blokk og laget standplass. En mer tilrettelagt standplass skal man lete lenge etter.

Gliset er bredt når klatringen er så artig som dette. Her på siste taulengde. Grad 6-.
Gliset er bredt når klatringen er så artig som dette. Her på siste taulengde. Grad 6-.

Sven-Are kom opp og gjorde seg klar til å ta fatt på den tolvte og siste taulengden. Denne var også den mest krevende. Opp et flott og bratt dieder med et tynt riss i midten som skrår mot høyre. Her er man i “Nøtteland” som Sven-Are så fint sa da han var på vei opp. Kun de minste nøttene som passer i første del av denne taulengden. Sven-Are ledet i fin stil, og satte standplass lenger oppe. Jeg kom hakk i hæl. Utrolig flott klatring. Høye fotplasseringer er viktig på denne taulengden. Mestrer man dette, er det egentlig ikke så vanskelig, såfremt det er tørt. Vi storkoste oss, og det gjorde meg trist å tenke på at det snart var over og at vi snart var på toppen. Denne ruten kunne fint vært litt lenger. Vi hadde allerede luftet tanken om nordvesteggen som neste prosjekt.

Ganske perfekt stemning på toppen også.
Ganske perfekt stemning på toppen også.
Fin utsikt nordover mot topper i Narvikfjella.
Fin utsikt nordover mot topper i Narvikfjella.

Jeg måtte gi opp å få løs en av nøttene på vei opp. Etter mye røsking, banking og skraping med nøttepirkeren, måtte jeg forlate den der. Lenger oppe var det gode tak på flott sva før jeg ankom standplassen. Vi kløv nå over en kant og traverserte litt ut mot høyre. Så var det over, og vi koblet oss ut av tauene og pakket dem ned i sekken før vi kløv opp de siste høydemeterne til toppen. I føreren er denne delen regnet som den trettende og siste taulengden, men vi følte absolutt ikke noe behov for å sikre opp her.

Måtte lufte beina litt.
Måtte lufte beina litt.

Så stod vi altså på toppen av Norges nasjonalfjell. At Zappfe beskrev denne toppen som en ambolt, er fullt forståelig. Toppunktet er nemlig stort og ganske flatt. Vi gikk ut på kanten for å ta noen bilder og skue ned mot Stefjorden, 1391 meter lenger nede. Fy flate så rått det er å se ned der. Skydekket under toppen kom og gikk, og utsikten til omkringliggende stortopper var til å måpe av. Vi måtte rett og slett bare bli værende her oppe en liten stund. Etter et lagbilde ved toppvarden og trigpunkt-stangen, var det tid for å legge noen mynter i den naturlig formede vannbollen av stein. Sven-Are hadde ingen planer om å legge noen mynter i bollen. I stedet la han igjen bankkortet sitt. Nå kan alle se at han har vært der oppe.

Sven-Are la igjen bakkortet sitt i den hellige gral på toppen.
Sven-Are la igjen bakkortet sitt i den hellige gral på toppen.
Litt av en dag. Slike opplevelser er ikke hverdagskost.
Litt av en dag. Slike opplevelser er ikke hverdagskost.

Ti timer hadde vi brukt på sydpillaren. Nå fortsatte vi videre ned normalruten. Det gikk fint å klyve usikret. Så rappellerte vi ned partiet ved “De ti forbitrede fingertak”. Et boltet rappellanker i toppen her. Litt klyving i delvis eksponert terreng opp til Halls fortopp. Her oppe kunne vi pakke ned selen og ta av stilongsen. Etter en slurk med vann, var det bare å traske den lange veien ned igjen til havnivå. Litt småklyving og sprett fra stein til stein. Vi forsøkte nå å holde et radig tempo. Nede på stien ved vegetasjonen måtte vi stadig skue opp mot det vi akkurat hadde gjennomført. Skyggen av Arne Næss. Sydpillaren på Stetind.

Gutta på toppen av Stetinden. Norges nasjonalfjell og nydelige ambolt. Denne skal vi leve lenge på.
Gutta på toppen av Stetinden. Norges nasjonalfjell og nydelige ambolt. Denne skal vi leve lenge på.
Stetinden sett fra Halls fortopp.
Stetinden sett fra Halls fortopp.
God stemning i det vi er på vei ned normalruten.
God stemning i det vi er på vei ned normalruten.

Solen varmet fremdeles da vi ankom parkeringsplassen, 15 timer etter start. Vi pakket utstyret i bilen, og hadde god tid til fergen gikk. Såpass god tid at vi kunne stoppe i en parkeringslomme slik at jeg kunne knipse noen bilder av denne herlige toppen, som nå badet i rød kveldssol. På kjøreturen tilbake forsøkte jeg hardt å døyve inntrykkene. FOR en opplevelse. Da vi kjørte av fergen ved Drag, overtok jeg rattet mens Sven-Are tok seg en blund. Han skulle på jobb dagen etter, og trengte krefter. Jeg bare satt i mine egne tanker, med et stort smil om munnen. Tusen takk for nok et minnerikt og ubeskrivelig bra eventyr, Sven-Are.

Sydpillaren på Stetinden. Skyggen av Arne Næss.
Sydpillaren på Stetinden. Skyggen av Arne Næss.

User comments

  • -
    avatar

    Rått!

    Written by kobbenes 27.09.2017 09:34

    Rett og slett! Kjekt å lese når gleda er så godt formidla :-)

  • -
    avatar

    Drømmen

    Written by 2000turer 27.09.2017 00:24

    ...er å kunne gjøre denne turen selv. Inntil det skjer er det flott å lese en slik rapport, der turen blir beskrevet så godt - og ikke minst, på en slik måte at man føler din entusiasme og stolthet over prestasjonen!

  • -
    avatar

    Fin rapport!

    Written by SturlaS 26.09.2017 21:36

    Artig å lese og jeg kjenner meg godt igjen på mange av passasjene du beskriver.

    Sikringen du satte igjen var borte i sommer men noen har satt igjen en rett under andre amfi. ;-)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.