Tingvoll: Hundan/Hoinnan (10.08.2016)
Geschrieben von ligroenb (Lise Grønbukt)
| Startpunkt | Kanestraum (25m) |
|---|---|
| Endpunkt | Kanestraum (25m) |
| Tourcharakter | Wanderung |
| Tourlänge | 2h 58min |
| Entfernung | 9,0km |
| Höhenmeter | 419m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Hundan (435m) | 10.08.2016 |
|---|
| Startzeitpunkt | 10.08.2016 11:40 (UTC+01:00 SZ) |
| Endzeitpunkt | 10.08.2016 14:38 (UTC+01:00 SZ) |
| Gesamtzeit | 2h 58min |
| Zeit in Bewegung | 2h 30min |
| Pausenzeit | 0h 28min |
| Gesamtschnitt | 12,5km/h |
| Bewegungsschnitt | 14,9km/h |
| Entfernung | 37,2km |
| Höhenmeter | 418m |
Voldsomt bygevær i dag også, men vi rakk oss en ørliten oppholdsperiode akkurat da vi startet ut fra Oppholdsstedet vårt ved Kanestraum. Vi trillet vogna bortover langs hovedveien og tok farvel med Linda som trillet Sigbjørn og Audhild. De skulle ta seg en tur langs noen grusveier i området.
Vi tok av fra hovedveien opp mot garden på Skeisvollen. Her er det visstnok ikke populært å parkere ifølge lokale.. Det fantes tidligere mulighet å parkere et stykke oppover grusveien som går videre men denne er nå stengt med bom. Det passet derfor greit å spasere hele veien og parkere vogna der den gamle parkeringspsassen ligger. Vi møtte nå bonden som visstnok skal være en trivelig kar og hilste på ham da vi passerte garden og fikk smil tilbake. Det skal visstnok være noe uenigheter etter parkering ved tidligere jaktturer som ligger i bunnen for veistengingen. Helt greit for oss å få en lengre tur når vi først skulle kle på oss og gå ut i bygeværet.
Vi fulgte rødmerka pil oppover en skogsvei en km eller så før den går over på en for tiden meget våt sti. Vinjar gikk selv hele skogsveien men tok ham på skuldrene helt til vi kom til Gapahuken Midt i Mellom :-)
Akkurat da kom en skikkelig våt byge og det passet glimrende å ta en liten Smoothie og seigmannpause her under tak før jeg puttet ham opp i den medbrakte bæremeisen og bar ham til topps. Varde med kasse og bok her. Det hadde ikke vært folk her denne dagen eller dagen før, men kanskje ikke rart med det voldsomme regnet som har vært.
Det ble ingen lang pause på toppen da neste byge kom styrtende og det bare var å skynde seg forsiktig nedover igjen til skogsveien hvor Vinjar fikk løpe selv til stor begeistring i all gjørma og alle sølepyttene.
Benutzerkommentare