Sjogholstinden (30.07.2016)

Written by angjerd (Angjerd Amb)

Start point Fondsbu (1,070m)
Characteristic Hillwalk
Duration 10h 30min
Distance 24.6km
Vertical meters 1,551m
GPS
Ascents Snøholstinden (2,141m) 30.07.2016

Småbarnscamp i Koldedalen var supertrivlig, men på dag fire hadde fetter'n min og jeg dragning til langtur og 2000-meterstopp. Vi forlot leiren etter felles senfrokost og tok bilen bort til Fondsbu for å gå på Sjogholstinden. Fra Fondsbu er det lettvint å bare følge DNT-stien mellom Fondsbu og Olavsbu den første snaue mila. Det gjorde vi. Da vi kom til stikrysset der én sti fortsetter mot Olavsbu og én sti fortsetter mot blant annet Gjendebu, siktet vi oss inn på det lille vassdraget mellom Sjogholsvatna. Vi siktet oss inn på utløpet av det høyestliggende vannet (1487) for å krysse vassdraget der. Det gikk greit nok, men på returen fant vi et enda bedre sted å krysse (ca 80 meter lenger øst - se gps-spor) uten å måtte ha fjellstøvlene nedi vannet. Antakeligvis kan man krysse tørrskodd på begge steder litt senere i sesongen når vannstanden er mindre.

Rett før klyvinga opp sørryggen begynner.
Rett før klyvinga opp sørryggen begynner.

Fra der vi stod på nordsiden av vannet så vi et tverrgående drag det så ut til å være greit å følge det første stykket. Til å begynne med var terrenget en blanding av gress- og mosetuer, småstein og sva. Sånn fra ca 1600-1700 moh og oppover tok ura over, og her fikk vi øye på varder som var plassert midt i den linja vi hadde sett oss ut. Fra den lille flata på rundt 1800 moh ble vardingen tettere og de markerte en rute som var veldig grei å følge - et stykke ut mot østsiden der hvor sørryggen er på sitt bratteste og opp ei renne hvor småklyvingen er lett nok, men hvor man bør være oppmerksom på hvor man setter føttene sånn at man unngår å rase løsmasser ned i hodet på den som går bak.

Slak stigning de siste hundre høydemeterne opp til toppen. Her ser man bort på nordvesteggen og vestflankens stup.
Slak stigning de siste hundre høydemeterne opp til toppen. Her ser man bort på nordvesteggen og vestflankens stup.
Tåka kommer og går.
Tåka kommer og går.

Etter at den bratteste delen av ryggen er unnagjort flater ryggen ut og forholder seg bred og slak resten av veien til topps. Da vi kom ut av renna og opp til denne utflatingen krysset vi et lite snøfelt som vi merket oss som referanse for å finne tilbake igjen til renna på vei ned. Det er sikkert andre passasjer på ryggen som fungerer vel så bra som den renna vi gikk, men med tåke som kom og gikk syntes vi det var greit å forholde oss til det landet vi allerede hadde kartlagt.

Toppvarden i sikte.
Toppvarden i sikte.

Nå var det lettgått ur resten av veien til topps. Det fløt tåkedotter rundt toppen, men vi fikk rikelig med oppklaringshull der utsikten og sola brøt igjennom. Bratte stup ned i vestflanken av fjellet bidro til å få følelsen av litt luft under vingene, på tross av det flate platået øst for varden.

Tåkeutsikt!!
Tåkeutsikt!!
På vei bort til den nordligste varden for å sjekke utsikten derifra.
På vei bort til den nordligste varden for å sjekke utsikten derifra.

Mens vi satt og spiste matbit ved toppvarden, begynte vi å fundere på varden som stod plassert hundre meter lenger nord. Var den litt høyere? Det var fryktelig vanskelig å avgjøre fra der vi satt, så vi ble nødt til å gå bortom for at jeg skulle få sjelefred. Det var uansett et fint utsiktspunkt for nordoverutsikten. Det ble ikke noe lettere å avgjøre høydeforskjellen mellom de to vardene derifra. Sannsynligvis er det ikke så mange meterne høydeforskjell på dem uansett.



Fra returen: Sørvestryggen ned igjen. Renna vi fulgte (bildene i midten) var ikke voldsomt bratt, men det lå mye løst der. Her gikk vi én og én for å unngå å løse ut stein som kunne treffe personen (eller bikkja) nedenfor.

Mot Sjogholsvatnet og Galdebergtinden.
Mot Sjogholsvatnet og Galdebergtinden.

På vei ned fra toppen gikk vi omtrent samme vei som opp, men med en litt mer direkte rute fra 1800 moh og ned til Sjogholsvatnet. Vi fikk en innkommende regnbyge rett etter å ha krysset mellom vannene, men den forsvant etter en halvtime og da ble det mørkegrå skyklumper med småhull som kveldssola kunne slippe igjennom. Bygevær er turværet sitt, det!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.