Vassdalseggi (Suldal) - høyest i Rogaland (30.07.2016)

Vassdalseggi - Fylkestopp i Rogaland, høyest i Suldal og Kremtopp

Været på Vestlandet har vært begredelig i sommer, med bl.a. ny nedbørsrekord i Bergen. Stort bedre vær var det heller ikke på hytten på Mjølfjell - stort sett gråvær og regn hele uken. Da vi oppdaget et mulig værvindu på Haukeli denne lørdagen, reiste vi avgårde via Hardangerbrua og Odda til Vågsli fredagen og overnattet der. Stor var gleden da vi våknet til flott, lettskyet vær lørdag morgen! Vi kjørte vestover ca. 10 km til Godthol og kjørte først inn sideveien fra øst. Den var imidlertid sperret, og vi måtte inn fra vestsiden for å komme den den store Kjela p-plass SV for Godtholstjønn. Her er det god plass til mange biler og gratis parkering. Vi fulgte T-merket sti opp på en liten høyde og deretter i SV retning mot Kistelvi. Fint og lettgått terreng, lettskyet vær som lovet av Yr.no og fin temperatur. Dette så ut til å bli en flott turdag!

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Etter å ha krysset Kistelvi fortsatte vi rett frem opp på en liten haug med en stor, blåmerket stein der det er satt ut saltstein til sauene. Støtte på flere av disse blåmerket steinene lenger oppe også.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi rundet under den bratte 1326-toppen helt øst på Kistenuten på vardet sti/sauetråkk og var fremme ved utløpet av 1151-vannet etter knappe 2 timer (5 km). Så langt var alt vel, men nå begynte ting å ta tid! Første overraskelsen var at vi ikke fant det forsvarlig å vade utløpet av 1151-vannet. Riktignok er det laget til slik at utløpet under andre forhold kan steingåes, men idag gikk elven stri og vill over glatte steiner. Det var ikke aktuelt for oss å forsøke engang her. Neste skuffelse var et væromslag. Det begynte å regne, og tåken lå tett over Vassdalseggi. Vær-vinduet på Vassdalseggi hadde altså lukket seg - hvis det i det hele tatt hadde vært åpent, noe jeg tviler på - og det for godt for denne dagen. Dessverre ikke akkurat ideelle forhold for bestigning av Vassdalseggi, men når vi var kommet så langt satt det langt inne å snu.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi fortsatte til innløpet av 1151-vannet (vestsiden). Her er det elvedelta som er grunt og lot seg vade uten at det var nødvendig å ta av seg støvlene. Jeg prøvegikk elvene først, og gikk tilbake for å hente en noe skeptisk Astrid som ventet på nordbredden. Her traff vi også tre karer fra Haugesund som - godt utstyrt med kart og GPS med kart - skulle til Kistenuten. Astrid og jeg tok straks fatt på de 300 hm opp skråningen mot østryggen på Vassdalseggi. Til min overraskelse så jeg at de tre karene fulgte på i samme retning. Vi stoppet og prøvde å forklare at de var på helt feil spor i forhold til sitt turmål. Men sjefen/GPS-eieren insisterte på at det var de som gikk rett (og vi feil)! Jaja - det var ikke noe mer rom for diskusjon, så det ble til at vi fortsatte på samme sti/kurs mot hvert vårt fjell!!

Vi kunne følge sti og varder oppover skråningen vest for 1431-trigmerket. Stien var mye avsmeltet, men går over endel snøflater som bar fint. Oppe på 1500 meter flater terrenget mye ut, men det var småkupert - og langt (2.5km) - å gå vestover ryggen.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Her oppe traff vi igjen karene som trodde de hadde vært på vei mot Kistenuten, og som nå omsider hadde innsett at de hadde hadde vært på villspor. De var blide og i godt humør likevel, og mente at de nå visste hvordan de neste gang skulle komme seg til Kistenuten.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

På toppen er det en svær varde som er i ferd med å rase sammen på SSØ siden. GPS 393861 6626566, identisk med koordinatene på PB og fra Kartverket. Regnet hadde øket på, og det var surt, kaldt og null utsikt fra toppen. Skuffende etter en slik lovende turstart. Vi søkte ly bak varden, kledde på oss votter og mer vanntett, spiste og drakk litt før vi tok fatt på returen.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Tilbake fulgte vi delvis vardene, som er noe "rotete" plassert, og delvis GPS-tracket som var veldig bra å støtte seg på i den dårlige sikten. Vi passerte nær 1632-toppen der vi oppdaget en flott murt, firkantet varde på GPS 395139 6627214. Regnet vedvarte og hadde gjort de lavkledde steinene superglatte slik at vi brukte veldig lang tid tilbake over ryggen. Vel nede i Lisledalen valgte vi å krysse elven fra Lisledalstjønn på en bred snøflate for å unngå vadingen nede i deltaet. Ellers retur samme vei som på oppturen, bortsett fra at vi tok en liten snarvei rett frem nede ved parkeringen. Turen ble avsluttet med en god kjøttkakemiddag på Haukeliseter Fjellstue som for anledningen var overfylt med deltagere og pårørende i Haukeli Ultra Trail. Hjemme litt over midnatt etter kjøretur på fire timer.

Tross skuffende værforhold, var vi alt i alt godt fornøyd med turen. Ikke så veldig ofte en får anledning til å "krysse av" på så mange lister etter besøk til ett og samme fjell!