Storsylen med prolaps (29.07.2016)

Etter turen i tåka i september, var det på tide med en ny tur for å se på utsikta jeg gikk glipp av i fjor. Var heldig med været denne gangen!

Kom opp til Nedalshytta akkurat tidsnok til middag, og rakk en kjapp tur opp på Neklumpen før leggetid i kveldinga. Våknet opp neste morgen med store smerter i korsrygg og venstre fot. Var bare såvidt jeg klarte å komme meg ut av senga! Kan med hånda på hjertet si at jeg aldri har opplevd noe så smertefullt, og jeg måtte ha hjelp til å ta på meg både sokker, bukse og sko. Frokosten ble inntatt gående, siden jeg hverken klarte å sitte eller stå stille. Det fristet lite å sette seg i bilen i denne tilstanden, det beste var tross alt å holde meg i bevegelse. Det ble til at jeg begynte å gå med resten av følget, uten noen andre intensjoner enn å rusle litt forsiktig rundt i "lavlandet". Det utrolige skjedde, smertene forsvant med det samme jeg gikk meg varm. Registrerte at jeg hadde redusert kraft i venstre fot, men sta som jeg er ble det til at jeg ble med hele veien opp. Når det først var godvær, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg!

Fikk betale for det i dagene etterpå, med store smerter og lammelser i foten. Det viste seg at jeg hadde fått en stor prolaps på morgenen, med nerve S1 i godt skvis mellom ryggvirvlene. Legene mente det var utrolig at jeg klarte å gjennomføre turen i denne tilstanden, jeg kan visst takke god grunntrening og høy smerteterskel. Etter 4 uker har jeg så smått begynt å bevege meg i greit tempo over kortere distanser ved hjelp av gåstaver. Det kan se ut til at resten av fjellsesongen er gått i dass, og planene om finaletur til Storskrymten er utsatt til neste år :-(

© Gunnar Evald Pedersen