Trandalstind og Svadtindane (20.07.2016)  

Jakten på Moldepanoramaet fortsetter til Trandal

Med lovende værmeldinger og barnefri, låg alt til rette for å få noen nye topper i samlelista for Moldepanoramaet, samtidig som det ble første besøk til Trandal. Jeg var så heldig å få med fruen på tur og mens vi tok ferga over til Trandal lettet skyene nok til at toppene var i ferd med å komme til syne. Det var lite turbeskrivelser fra området, så både klatre- og breutstyr ble med da vi gikk fra Trandalssætra kl 11.

Oppover grasbakkene var det fortsatt vått og sleipt etter nattens regnvær, men etterhvert som sola fikk tak tørka i det minste steiner og berg opp og gav godt feste. Turen gikk oppover mot Blåbreen og vi snirkla oss opp mellom småstup og glatte sva. Likevel uproblematisk å finne en god rute med sol og god sikt. Etter en time var vi kommet opp til breen, som forøvrig såg snillere ut enn jeg hadde trodd. Vi tok likevel på stegjern, isøks og tau og kryssa skrått østover. Tidligere turbeskrivelser antydet at flere renner var mulige oppover mot Trandalstinden. Fra breen var fjellet blankskurt og vi såg ingen opplagt rute. Kom innpå fjellet der snøen låg høyest opp i sida, men innså raskt at terrenget her var brattere enn lengre nord. Vi lista oss likevel oppover et stykke før Oddrun mente det var på tide å ta på tau igjen. Vi gikk derfor med løpende sikring ca 100 hm på venstre side av bekken/fossen fra den mest markerte renna. Det var ikke vanskelig, men evt fall kunne gi alvorlige konsekvenser. Vi kom så inn i den markerte snødekkte renna som gikk nesten til topps. Gikk oppover med stegjern og isøks i ca 45 graders helling og med godt steg i snøen. Etter ca 200 hm nådde vi toppen av snørenna og derfra var det fin klyving de siste 80 hm til topps som vi nådde fra nord. Luftig topp med vidt skue mot bratte topper og skarpe rygger i alle retninger. Været hadde blitt bedre og bedre utover dagen og shorts og t-skjorte var mer enn nok på toppen, som vi forøvrig nådde etter ca 4 timer. I følge boka på toppen var vi først i år og med overraskende få bestigninger de siste ti åra

‹

›

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

Jeg hadde en drøm om å gå hele ryggen over Hjelledalstindane og Svadtindane, men innså at dette ble litt ambisiøst. Ruslet derfor ned igjen samme veg som vi kom med stegjern og isøks ned renna. Ved enden av renna tok vi nordover der det var en liten avsats i berget. Her gikk det helt fint å gå usikra og videre ned til breen fortsatte vi på berget som har god friksjon så lenge sola skinner. Dette er nok "normalvegen" og vi sparte derfor mye tid ned til breen uten taubruk.

Nede på breen var fortsatt humøret på topp og vi fortsatte derfor panoramajakten videre mot Svadtindane. Kryssa breen og gikk mot nordligste punktet på ryggen. Håpet at eggen derfra var mulig å gå mot panoramapunktet. Etter kort tid møtte vi på utfordringer ved den første forhøyningen på ryggen. Mulig det har gått bra å gå over toppen men vi hold ut i vestsida og her ble det en 25 m rapell for å fortsette. Oddrun er ikke like ivrig samler som jeg og tok en velfortjent pause mens jeg fortsatte bortover eggen. Stort sett grei klyving, men noen bratte og luftige punkt. Spesielt rett før panoramapunktet var det kanskje i overkant utsatt, men med fullt fokus gikk det fint. Vekslet mellom å gå oppå ryggen og i vestsida. Etterhvert ble eggen for bratt og utsatt uten tau. Jeg bestemte meg for å snu, men sjekket PB-appen og oppdaget til min store glede at toppen allerede var passert. Om plasseringa er riktig er ikke godt å si, men fornøyd startet jeg derfor tilbaketuren enda mer fokusert. Returen gikk bra og ble avsluttet med å klatre opp igjen rapellen på topptau.

‹

›

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

© Knut Inge Orset

Vi pakka sammen og gikk ned til breen og kryssa denne for tredje gang. Da vi startet på siste nedstigningen fikk vi en kraftig påminnelse om at vi ikke er i 20 åra lengre. Stive lår og vonde bein gjorde nedoverbakken tyngre enn oppstigninga. Men vi tok oss god tid og klokka inn på nesten 9,5 time nede ved bilen. Middagen og en kald øl smakte usedvanlig godt mens vi såg sola gradvis forsvinne også på Trandalstind. Ny dag i morgen tenkte vi og tok en tidlig kveld.