Rundtur i Rondane (21.06.2016)

Etter en lang og stille periode med eksamener og sykdom var det på tide å komme seg ut igjen. Jeg var lei av å sitte stille og måtte finne på noe raskest mulig. Planen ble å besøke Rondane Nasjonalpark. Jeg har hørt mye fint om området tidligere, men aldri vært der + en ny fylkestopp er aldri feil. Jeg sendte en melding til vemundmathiesen (Vemund Mathiesen) på søndagen for å spørre om han ville være med. Han var noe usikker pga. Trondheim-Oslo satt godt igjen i beina, men det skulle vurderes om beina var bedre neste morgen. I 1-tia neste dag fikk jeg meldinga jeg venta på, Vemund var med og pakkinga kunne starte. Etter at sykler var montert på bilen kom oss av sted litt over 4 og kjøreturen i regnet kunne starte.

Kjøreturen gikk i fint driv på fine veier. Obligatorisk pretur-burger på en bensinstasjon ble det også. Etter omtrent 6 timer kom vi fram til Mysusæter og asfalt gikk over til grus innover bomvei til Spranget parkering. Her slang vi opp teltet i tåka 20-30 meter fra parkeringsplassen med null tegn til andre folk. I teltet ble det mer mat før vi etter hvert sovna til lyden av regnet på teltduken (Vel uvitende om bjørnen som hadde traska rundt her 48 timer tidligere, dette leste vi på vei hjem)
Dette var sommerens korteste natt og vi våknet i halv 7 tia. Det meste hadde snudd fra kvelden før. Tåke og regn hadde blitt sol og blå himmel med god utsikt mot dagens mål. Ganske gøy å legge seg uten å vite hvordan det ser ut for å så våkne til knall utsikt.Vi tok oss god tid til frokost og pakking og var på syklene på vei mot Rondvassbu like før klokka 8.

Etter 6 km var vi fremme ved DNT-hytta hvor vi gjorde oss klare for å gå. Vi traska oppover helt aleine på fine stier nordøstover. Etter hvert ble stien mer og mer borte langs Rondholbekken. I enden av denne dalen begynte høydemetrene å komme for alvor, men T-merkene gjorde det enkelt å finne ruta oppover.

Etter 2 ½ time var vi på toppen av Vinjeronden, første 2000meters topp på alt for lenge. Nå hadde været blitt litt dårligere og toppen på Rondslottet var nå lagt i tåke.
På vei videre tok vi også en liten avstikker innom Vinjeronden Nord før vi gikk ned 90 kjipe høydemetre før stigninga opp mot Rondslottet kunne starte.

Opp her var det periodevis mye løse steiner, men vi kom oss opp uten uhell. Det var en stor og flott varde som ventet oss på toppen. Tåka hadde letta og vi kunne spise lunsj til flott utsikt. Det skal også være mulig å se ”hjem” til Norefjell herifra. En siktlinje på 185,5km. Noe som visstnok er en av Norges lengste.

Etter å ha dokumentert utsikten i de fleste retninger var vi på vei ned samme vei som vi kom opp. Et godt stykke nede i skråningen møtte vi på dagens første person. Vi som ikke skjønte hvorfor vi var de eneste på tur i dag skjønte etter hvert at vi bare var litt tidlig ute. Nede på Vinjeronden igjen var det enda mer folk.
Siden vi hadde så godt tid og beina var fine tok vi også turen opp mot Storronden. På vei opp fikk vi også øye på Nord for Storronden. Denne var registrert med 6 i primærfaktor, noe som så helt tullete ut fra vår vinkel. Det måtte jo være minst en 15-pf topp tenkte vi og endra retningen mot toppen. Da vi kom litt høyere opp og nærmere toppen skjønte vi at det hele var et synsbedrag, litt skuffa, men nå var vi så nærme at vi likeså godt kunne ta den. Herifra var utsikten mot Vinjeronden og Rondslottet upåklagelig. Vel verdt den korte turen ut.
Kort tid senere stod vi på Storronden. Her var det to andre som hadde lunsj bak varden i le for den svake, men kalde vinden. Derfor ble det et raskt stopp for vår del før vi startet på de 1000 høydemetrene ned mot Rondvassbu. Nå ble været bare bedre og bedre. Mer sol + at det ble varmere og varmere jo lenger ned vi kom. På vei ned fikk vi også øye på en fugl som satte seg 20-30 meter forran oss. Da vi nærmet oss fløy den av gårde og gjorde en "barrel roll" til stor glede fra vår side. Kanskje turens høydepunkt!
Nede ved hytta var det nå fult av liv og det var godt å sette seg på sykkelen å vite at det bare var en liten sykkeltur ned til bilen igjen. Vi var nede ved bilen litt over klokka 4.

På vei hjem ble det en liten stopp ved Ringebu Stavkirke og en litt lenger stopp på McDonalds i Lillehammer.

En helt kanon spontantur hvor det meste gikk på skinner. Takk for turen.