Den Trondhjemske Postvei & Båsenibba (04.06.2016)

Parkerte ved innslaget til Ljønibbtunnellen mellom Stranda og Hellesylt, og starta turen over fjellet der.
Hadde med junior, Isak på 6, så vi skulle ta oss god tida å jobbe oss sakte men sikkert over fjellet på hans premisser.
Planen var å sykle (det som kunne sykles) opp i Skaret mellom Båsenibba og Sætrenibba, og telte der med utsyn over Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden.
Turen opp til Brekkevatnet og starten av serpentinersvingene, gikk uproblematisk, og kunne sykles greit- men noe trilling av sykler blei det, ettersom vi måtte fange en god del biller og andre småkryp på veien.
Oppover den relativt bratte fjellsida begynte eg i det små og lure på om vi hadde tatt oss vatn over haudet, sida vi hadde med sykler.
Heldigvis var junior i jobbehumør, og sleit og pusha på oppover med sykkelen.
"Du veit det pappa, at når du blir sliten- får du muskla"... -Lure på kor han har den ifra :)

Dei fleste bilder en finner på nett, viser flotte stier og traktorveier, som ser veldig syklbare ut. Dessverre var det minst like mykje sti som var altfor krevende å sykle på -ihvertfall for en 6åring.

Etter mykje trilling, litt bæring og et par blåkuler kommer vi til toppen, der vi kan begynde å sjå oss om etter en plass å telte.
Idet vi titter over kanten og Geirangerfjorden åpenbarer seg foran oss med all sin prakt, kommer ett svært cruiseskip seilende ut av fjorden, noe som får junior til å utbryte i hoppende bevegelser: "pappa, dette er den fineste turen vi noken gang har vært på"... Innsåg da at vi ikkje hadde tatt oss vatn over haudet likevel. Det var akkurat såpass jobbing vi måtte ha for å kunne nyte belønninga på toppen!

Vi slo opp teltet og overnatta med kanskje verdens fineste utsikt. Ville helst ikkje dra igjen glidelåsen på teltet for kvelden, når det var tid for søvn - sola gikk ned bak Blåfjellnibba i vest og fjella rundt Geirangerfjorden blei gradvis mørklagt- ett syn som var rein balsam for sjela.

© Bjørnar Horn

© Bjørnar Horn

Etter en solid porsjon havregrøt til frokost, besteig vi Båsenibba fra sør. Relativt grei klyving, men med noken luftige punkt. Eg prøvde å holde junior tett innpå, men fikk klar beskjed om at dette klarte han fint...
På toppen var det en rein eksplosjon av utsikt. 360 grader med nydelige fjell, fosser, daler og selvfølgelig fjorden under oss.

© Bjørnar Horn

Vi pakka sammen teltet og la avgårde på syklene vest for Nykkjevatnet og Sætrenibba. Her var det flott sykkelterreng, så dette partiet sykla vi meir eller mindre sammnehengende.
Planen var å bestige Sætrenibba også, men vi hadde ordna skyss på andre sida av tunnelen, så vi måtte la denne toppen stå igjen til en annen anledning.

© Bjørnar Horn

Vi sykla nedover mot Ljøsetra, også her i flott sykkelterreng -med noen i overkant tekniske parti!
Etter å ha nytt utsikten fra setra, og inntatt litt mat og drikke fortsatte vi på stien nedover mot hovedveien. Her blei terrenget gradvis meir og meir og "usyklelig", så vi måtte over på trilling. Dette blei en krevende etappe, spesielt for junior som var begynt å bli tom for strøm.

Vi kom ned til veien, fortsatt med godt mot- og med en god del fleire skrubbsår og blåkuler enn vi hadde når vi starta turen.

Hadde junior hatt noken forhold til begrepet "episk", så tror eg han ville brukt det i en sådan stund.

Link til beskrivelse av turen

Film fra turen: