Fredagskos på Trollsteinhøene (03.06.2016)
Written by waaktaar (Kalle)
| Start point | Smiugjelsøygarden (810m) |
|---|---|
| Endpoint | Smiugjelsøygarden (810m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 11h 30min |
| Distance | 22.3km |
| Vertical meters | 1,700m |
| GPS |
|
| Ascents | Gråhøe (2,154m) | 03.06.2016 |
|---|---|---|
| Austre Trollsteinhøe (2,095m) | 03.06.2016 | |
| Store Trollsteinhøe (2,201m) | 03.06.2016 | |
| Søre Trollsteinhøe (2,161m) | 03.06.2016 |
Hadde på et eller annet vis klart å samkjøre litt avspasering med knallvær, så da inviterte jeg like gjerne Tor-Even på blåtur. Etter Øyvindbr (Øyvind Brekke) sin turrapport et par uker tidligere hadde jeg planlagt å "tjuvstarte" fottur-sesongen i Jotunheimen med en tur opp Gokkeroksle til Trollsteinhøene og Gråhøe. Dette visste Tor-Even selvsagt ingenting om, så jeg hadde det svært morsomt med å blinke i alle avkjøringer mellom Vågåmo og Galdesand.
Vel framme ved parkeringa ved Smiugjelsøygarden ble planen avslørt. Jeg hadde tatt med truger til begge to for å forsere de snøpartiene vi nok kom til å møte oppunder toppene, og med de festet på sekken begynte to menn og to hunder på den bratte oppstigningen gjennom furuskogen langs Smiugjelet. En temperatur på mange-og-tjue grader gjorde sitt til at tempoet var lavt og småpausene mange oppover her. Men vi fant et greit tråkk gjennom skogen som etterhvert tok oss (bratt) opp over tregrensen på cirka 1100 meter der vi tok vår første ordentlige pause. Her klarte jeg (selvsagt) å glemme igjen solbrillene mine. Utsatte kroppsdeler ble behørig smurt inn med faktor 30, men som det skulle vise seg hadde jeg vært noe unøyaktig med påføringen. Mer om det senere.
Herfra og opp til Gokkerbue blir det noe slakere - men det er fremdeles snakk om en ganske markant stigning. Heldigvis kom det en liten trekk fra vest som gjorde temperaturen mer levelig. Vi skremte opp en 4-5 ryper og en hare, noe som selvsagt interesserte hundene. Vel oppe ved Gokkerbue fikk vi et synlig bevis på at bua nok ikke er et sted for vinterovernatting, da mesteparten av rommet var fylt med snø. Foruten et nytt strøk med tjære på taket skulle bua hatt en ny dør og kanskje noen nye planker til briskene. Litt synd at noe sånt står og forfaller. Det skulle absolutt blitt stiftet et Gokkerbuas Venner på et eller annet tidspunkt.
Etter litt å spise og en Cola bar det videre opp Gokkeroksle. Her begynte ura så vidt å melde sin ankomst, noe som gjorde at tempoet til hundene ble noe redusert. Vi holdt litt i sida av Oksle for å få så lite opp-og-ned som mulig. En ting er sikkert - det er drygt innover her! Rett øst for høyde 1914 ble dagens middag inntatt - henholdsvis Chicken Korma og Spaghetti Bolognese med tilhørende "godt i glasset". Her var det flott utsikt til Lauvhøe, Eisteinhovda, Finnshalspiggen og Kvitingskjølen.
Nå gjensto bare "sjarmøretappen" til toppen av Store/Nørdre Trollsteinhøe. Vi fulgte barmark så langt det gikk, men på rundt 2050 moh måtte vi på med trugene. Dette syntes bikkjene var helt greit, da de ikke tråkket gjennom like lett som oss. På toppen av dagens høyeste topp var det betydelig kjøligere. Nå hadde det skyet til og det hadde blitt en grei trekk. Tok derfor på meg en fleecegenser og fortsatte ganske kjapt videre. Fram til dette hadde jeg gått i shorts og treningstrøye. Toppen var uansett ikke så spektakulær at det fordret noen lang pause.
Ned mot Austre Trollsteinhøe gikk det raskt og vi slang fra oss truger og sekker og gikk den snøfrie ryggen oppover mot dagens kanskje mest spektatulære topp. Nordvest-veggen er formidabel, og ble klatret så sent som i 2013 - 5 taulengder mellom 4- og 5- totalt 200 meter (se Klatrefører for Jotunheimen for mer informasjon). Tok ikke mange minuttene før vi sto på toppen og kunne nyte utsikten.
Kjapt tilbake til sakene våre, på med truger og videre i sørøst-sida av Store Trollsteinhøe til dagens tredje topp - Søre Trollsteinhøe. Nå begynte bikkjene å bli slitne og benyttet enhver anledning til å legge seg ned. Søre Trollsteinhøe er som sin storebror heller ikke spesielt spektakulær i og med at den ligger et stykke unna kanten ned mot Trøllsteinkvølven. Nå begynte det å bli såpass surt at jeg måtte på med langbukse, lue og hansker. Det kan godt hende at også menneskene begynte å kjenne kjøret litt nå, for de var raske med å komme seg videre mot dagens siste topp - Gråhøe. Det innebar å krysse fonna som ligger innunder toppen og traske seg opp bakken med truger. Var lite futt i beina opp her, men heldigvis ikke langt! Fra toppen av Gråhøe er det fantastisk utsikt ned mot Grotbreahesten og toppene nord mot Glittertind (og selvsagt Glittertind selv). Fotografering, litt drikke og en melding hjem for å si at det nok ble seint i dag fulgte. Oppdaget her litt sviing på baksiden av overarmene mine, og kunne til min store overraskelse konstatere at jeg var vannvittig solbrent! Hadde jo selvsagt glemt å smøre på baksida her, og i og med at jeg hadde gått med ryggen til sola hele turen hadde sola fått herje fritt. I skrivende stund er det et relativt markant skille mellom kritthvitt og tomatrød...
Det er merkelig hvordan returene ofte virker mye lengre enn innmarsjene. Sånn var det i alle fall i dag. På grunn av mange snøfelter ned fra Gråhøe og langs sørsida av Smuigjelet valgte vi å returnere samme vei som vi kom. Dette ville også gi meg en sjanse til å finne igjen brillene jeg glemte under den første rasten. Vi rundet i overkant av Smiugjelsbreen og fulgte Gokkeroksle tilbake. Nå begynte lår, legger og føtter for alvor å kjenne på det faktum at dette var første lengre fottur i fjellet denne sesongen. Bedre ble det ikke av å gå med trekkhunder i bånd! For hvert skritt måtte du være forberedt på å bli rykket framover, noe som gjorde utmarsjen en del tyngre. Det hjalp heller ikke at de oppdaget et rådyr et par hundre meter unna. Ned til Gokkerbue virket det som om det tok en evighet (noe klokka på mange måter bekreftet). Men finværet fra vest feiet bort de skyene som hadde lagt seg over oss i løpet av ettermiddagen, og vi ble i alle fall begunstiget med flott kveldssol! Ned fra Gokkerbue gikk det greier i lyngen, men det virkelige manndomsprøven var de 300 bratte høydemeterne gjennom skogen. Her fikk lårene VIRKELIG kjørt seg, og jeg var nære på å tryne flere ganger. Nede ved bilen var vi ikke før klokka viste kvart på tolv - nesten 12 timer på tur. Men det var absolutt verdt alt slitet, for dette er en av de aller fineste dagene jeg har hatt i fjellet. Fottur-sesongen i Jotunheimen er herved uoffisielt åpnet!
PS: jeg fant ikke brillene mine, så om noen finner et par 2469-briller fra Juvvasshytta rett over tregrensa nord for Smiugjelet vet vedkommende hvem han kan kontakte!
| Start date | 03.06.2016 12:11 (UTC+01:00 DST) |
| End date | 03.06.2016 23:41 (UTC+01:00 DST) |
| Total Time | 11h 30min |
| Moving Time | 8h 19min |
| Stopped Time | 3h 10min |
| Overall Average | 1.9km/h |
| Moving Average | 2.7km/h |
| Distance | 22.3km |
| Vertical meters | 1,834m |
User comments