Dønnmannen på Dønna (Nordland) - en flott topp (20.05.2016)

Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen) GSM

Characteristic Hillwalk
Duration 4h 30min
Distance 7.8km
Vertical meters 1,085m
GPS
Ascents Dønnmannen (856m) 20.05.2016
Litltinden (670m) 20.05.2016
Visits of other PBEs Dønnmannen vest p-plass (20m) 20.05.2016

Jeg var på vei nordover, men orket ikke kjøre to hele dager, og særlig ikke i flott turvær. Planene om Torghatten ved Brønnøysund ble forkastet, da veien fra E6 og til Brønnøysund var stengt. Gjorde superkvikke søk på mobilen, og fant ut at Dønnamannen på Dønna kunne rekkes på ettermiddagen. Og etter tuneller, bomvei, svær bro, ferge og litt kjøring vestover på sørsida av øya, kom jeg til den mest brukte stien opp til toppen; fra sørøst (Teigstad). Problemet var at det var meget bratt og heltdekkende snø den siste biten opp til toppen, så jeg forkastet denne varianten.
Kjørte litt til, og fant skiltet stistart ved Einvika. Her var det solvendt, mye mindre snø på slutten og best av alt; fullstendig i le for den friske vinden. Fornøyd la jeg derfor i vei kl 13, i strålende vær. Stien gikk om «Hagen» før det var godt merket oppover mot vest. Her rant det godt med vann, så jeg hadde ikke trengt å bære med meg de to literne jeg hadde i sekken. Fjellet tok seg godt ut, og det hadde jeg begeistret notert meg allerede på ferga – en flott topp!

Dønnmannen sett fra Herøy kommune i vest.
Dønnmannen sett fra Herøy kommune i vest.
Zoom på Nasen. Høyeste punkt til høyre i bildet.
Zoom på Nasen. Høyeste punkt til høyre i bildet.

Ved rundt 275 moh var det skiltet stidele, der man kunne gå opp til «Haka» eller hva det nå het. Det ble etter hvert nesten forvirrende mange slike stideler med merka løyper, til både hake, nese, leppe og slikt. Jeg ville bare til høyeste punktet, jeg, og hadde så vidt snappet opp et sted at dette het «leppa» (?) Så dukket det opp et skilt med «svartmerke» og «bratt løype til topps» - og da denne så ut til å gå opp et ganske snøfritt parti på sørryggen, valgte jeg den. Det var ikke noe dårlig valg, for ellers lå det bra med våt og dyp snø i sørflanken, som jeg planla å returnere ned.

Dessverre mista jeg stien/merkinga etter en stund, og rota meg opp i en halvveis krevende bratt og noe våt hammer, før det ble mindre bratt – men på mer snø – opp siste delen av sørryggen. Med ett dukket merkinga opp igjen, og like før toppen ante jeg en bakenforliggende og skarp pinnakkel, og fryktet at jeg ikke hadde valgt høyeste toppen, men så dukket et tydelig skilt opp, som i klartekst forkynte at jeg var kommet på rett punkt – deilig. Hadde brukt drøye to timer opp, og kunne nå nyte en formidabel utsikt, og særlig spennende så Trænstaven ut herfra. Den snødekte toppegga og skavlen med Sandnessjøen bak, samt de 7 søstre var heller ikke mindre imponerende, selv for en blasert tinderangler som har sett mange flotte utsyn gjennom årene.
Et videopanorama her:

På toppen mot storhavet og Nasen.
På toppen mot storhavet og Nasen.
Mot østtoppen med De syv søstre bak. Sandnessjøen skimtes helt til venstre i bildet.
Mot østtoppen med De syv søstre bak. Sandnessjøen skimtes helt til venstre i bildet.

Det blåste en del her oppe, så jeg satt ikke lenge. Gikk litt mot østtoppen, men ombestemte meg, og tok ganske snart veien ned på snøen i sørflanken. Dette ble ikke så lett som håpet, da snøen var råtten og jeg sank nedi til knærne mange steder. Likevel et bedre alternativ enn den bratte hammeren jeg hadde kløvet opp.

Vel nede på ca 500 m syntes jeg Litltinden så små-artig ut, og det ville dessuten gi en mer direkte vei tilbake til bilen. Jeg fant en grei vei opp med et par punkter meget enkel småklyving, men synes man dette også blir for bratt, kan man holde lenger mot sør enn hva jeg gjorde. En drøy time etter at jeg forlot Dønnamannen, sto jeg på toppen av Litltinden, og fikk fint utsyn tilbake:

Dønnmannen fra Litltinden i sørvest.
Dønnmannen fra Litltinden i sørvest.

Videre vestover og nedover gikk det lekende lett, og jeg var såre fornøyd med veivalget. Men på rundt 300 m ble det nesten stopp. Her er det fort gjort å komme NED i trøbbel. Det planlagte skaret besiktiget jeg fra en utsatt hylle, og så at et bratt og delvis skjult sva måtte forseres ganske høyt oppe. Plan B ble å traversere krattskogen litt lenger mot vest, før jeg tok meg bratt ned (mot nord). Nedi bunnen var det svære kampesteiner og svært krevende terreng et lite stykke, før det løste seg greit, og jeg kunne skrå rett tilbake mot bilen.

Ingen god retur. Kom ned flanken omtrent midt i bildet, ved å gå litt sikk-sakk i krattet.
Ingen god retur. Kom ned flanken omtrent midt i bildet, ved å gå litt sikk-sakk i krattet.

Dønnamannen kan virkelig anbefales, kanskje litt seinere i sesongen, og Litltinden krydret turen for min del, men ikke den siste delen ned krattskogen!

Mista stien på rundt 600 moh på vei opp pga snø.

User comments

  • -
    avatar

    Nå: Nordland

    Written by morsor 26.05.2016 00:49

    Fikk ikke tak i deg på telefon, jeg prøver ringe igjen! Men da er du som varslet på vei nordover hvertfall. Føles nok godt å være i nærheten av ubestegede kommunetopper.

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.