Pinse- og 17.maitur i Jotunheimen (18.05.2016)

Søndag morgen dro Hans Thorvald og jeg til Jotunheimen. Vel fremme på Bessheim sjekket vi inn før vi begynte dagens tur der målet var Besshøe. Det lå til rette for å bli en bra tur. Det var litt vind, men ellers var været veldig flott med sol og blå himmel. Fra Bessheim måtte vi bære skiene et lite stykke, og vi måtte også ta de på og av noen ganger før vi fikk beholde de på et lengre stykke. Vi gikk på skrå oppover langs Bessvatnet, og gikk litt på Besshøbreen før vi la igjen skiene på ca. 1800 meter. Snøen var ganske hard, så vi fant ut at det var bedre å ta resten av turen til fots. Det ble en tøff tur til toppen, og jeg merket at det var en stund siden forrige skitur. Da vi omsider kom opp til toppen var jeg godt fornøyd, og den flotte utsikten var en god belønning for strevet. Tilbaketuren gikk som forventet noe lettere. Vi gikk nesten samme rute tilbake til Bessheim, men valgte å ta en liten snarvei over Bessvatnet. Etter nesten sju timer ute på tur var det deilig å komme inn til en varm dusj og en nydelig treretters. Kvelden ble avsluttet med spilling.

© Kristine Lillejordet

© Kristine Lillejordet

Mandag morgen startet med en god frokost før vi la i vei på en ny tur. For første gang denne skisesongen droppet jeg stillongsen, og startet turen med oppbrettet jakke og buksebein. Også denne dagen måtte skiene bæres et stykke før vi kunne bruke de, og vi valgte å bære de noe lenger for å slippe å ta skiene av og på mange ganger. Da vi omsider fikk tatt på oss skiene, gikk vi i nokså flatt terreng et langt stykke på nordsiden av Bessvatnet. Det var knapt en sky på himmelen og nesten vindsstille. Naturen og utsikten langs vannet var helt fantastisk, og det var en ren nytelse å gå på ski. Da vi kom til foten av Besseggen på Memurubusiden spiste vi lunsj, før Hans Thorvald spente skiene våre fast på sekken. Derfra kløv vi oppover til fots med skisko. Det gikk veldig fint, men hadde vært enklere med fjellsko. Når vi kom til utsiktspunktet på toppen hadde vi planer om å gå over Veslfjellet, men føret var for usikkert så vi valgte å ta samme rute tilbake. Også denne dagen var vi ute i ca. 7 fantastiske timer. Denne turen var den flotteste skituren jeg har opplevd.

© Kristine Lillejordet

Tirsdag, på selveste 17. mai sjekket vi ut og tok bilen til Huldrestigen parkering. Derfra måtte vi gå et godt stykke til fots i en god del kratt. Hans Thorvald var også på denne turen en skikkelig gentleman og bærte begge skiparene mens jeg tok stavene våre. Det var utrolig godt å slippe litt bærevekt på starten av turen. Jeg var utrolig sliten, og var usikker på hvor lenge formen skulle holde. Heldigvis kviknet jeg til etter hvert, og vi fant ut at vi skulle prøve å bestige Austre Nautgardstinden. Vi gikk på ski til foten av fjellet, og valgte å legge igjen skiene der. Det ble en fin tur opp til toppen, vi gikk med staver i skaren og sank nesten ikke ned i snøen. Da vi hadde besteget den 2194 meter høye toppen, bestemte vi oss for at vi også skulle prøve oss på Nautgardstinden. Vi kom et godt stykke på vei, men føret var veldig usikkert oppover så vi valgte å ikke ta noen risiko og startet tilbaketuren. Da vi hadde fått på oss skiene igjen var jeg veldig spent på hvordan det skulle bli å kjøre nedover igjen. Heldigvis var snøen helt topp, og det gikk veldig fint. Også denne dagen var vi ute i rundt 7 timer. Det var godt å få på seg litt tørt tøy, og bilturen gikk veldig fort med quiz. Heldig var vi også når vi kom tilbake på Nygaard. Der hadde Margrethe og Per Ole igjen middag og dessert, så vi kunne nyte nok et nydelig måltid i godt selskap.

© Kristine Lillejordet

© Kristine Lillejordet