En fantastisk vår gir oss på nytt en uforglemmelig helg på nordvestlandet. olah (Ola Hovdenak), Robert, Morten og jeg starta med skia på sekken og fulgte flott sti oppover mot Haremsdalen. På 500 moh flata terrenget ut og det var naturlig å ta på skia. Innover Haremsdalen var det overraskende lite snø, men vi tråkla oss frem mellom store steiner og skredavsetninger. Hard skare med opptil 15 cm nysnø gav likevel gunstige forhold for dagens prosjekt. Vi var spent på ruta opp Haremdalsfalla, men med stabile snøforhold ble bakken enklere enn fryktet med stegjern og isøks.
Slakk og fin stigning opp ryggen fra NØ. Videre litt ned før vi starta på bakken opp mot Dordinakken. En sval vind gav tilstrekkelig kjøling i sola, men snøen hold seg tørr og nesten uberørt av vind. Oppe på Dordinakken var planen å kjøre ned breen på østsida. Vi fann en åpning og fikk en flott nedkjøring uten å ha vurdert hele nedfarten godt nok. Ved enden av breen var det stopp, terrenget var for bratt og store områder med is gjorde at vi la på feller igjen og gikk opp igjen uten å ta sjansen på å finne en rute ned.
Breen på Østsida av Dordinakken er nok ikke mye besøkt vinterstid
Positivt med enda en flott nedkjøring omtrent i sporene vi gikk opp. Vi sklei tilbake forbi Tårnet og gjorde oss klar for dagens siste motbakke, 600 hm opp til Kaldfonna. Her fikk vi endelig kjent litt på varmen og snøen var godt påvirka av sola opp til 1700 moh. På toppen var det kaldt, men fantastisk utsikt og kontrasten til våren nede i Sunndalen var enorm.
Ned igjen omtrent i samme spor som oppturen og med litt forsiktighet beholdt vi skiene på ned Haremdalsfalla og kjørte på skaren ned skogen til ca 300 moh. Nede igjen ved bilen etter gode 8,5 timer på fjellet, over 3000 høydemeter og 32 km.
Interessant å gå i et områder helt uten spor av andre skiløpere når nabotoppene hadde hundrevis av besøk denne helga. Haremsdalen krever stabile skredforhold for trygg ferdsel vinterstid.
User comments