Kjørte den ca 30 km lange anleggsvegen til Nedste Mardalsvatnet og parkerte i den øverste skarpe svingen ovanfor vatnet. Herfra god utsikt til dagens turmål Hauduken og den litt spektakulære Gjuratinden som eg skulle besøke dagen etter. Gjekk nordover og litt oppover for å komme inn på den merka stien som går til Grøvdalen. Stien er mange steder vanskelig å sjå så det er tydeligvis lite fotturisme her. Ved Mardalsbotnen skrådde eg til høyre og kryssa utløpsbekken sør for Indre Haudukvatnet. Gjekk videre nordover opp fjellsida, aust for høgde 1215 og opp mot ei lita tjørn sør for botnbreen vest for Hauduken. Herfra i steinur opp ryggen austover og så dreiande nordover enkelt til topps av Hauduken. Herlig vær og fantastisk utsikt!
Studerte i kikkerten ei mulig rute opp til den flotte pyramideforma Hoemtinden eller rettere sagt Breidfonntind som det står på mitt kart Eresfjord 1320 II, mens Hoemstind er en sekundærtopp på 1596 m en snau km nord for Breidfonntind. I andre kart står det visstnok Hoemtinden på 1736-toppen. Såg meg ut ei rute til høyre langs eggen opp til den toppen.
Men fyrst måtte eg over Hauduken's nordtopp på 1719 m og her kom dagens store overrasking! Eggen nord for 1734 blei så smal og bratt på begge sider at eg vurderte å snu. Etter kvart fant eg likevel ein farbar vei på noen skråhyller på austsida av eggen. Fjellet var tørt og fint og relativt gode tak men det var svært eksponert her så tausikring / rapell vil absolutt være å anbefale hvis ein ikkje finner ei lettere rute enn eg gjorde. Det fornuftige ville vore å gått tilbake og omgått dette partiet i vestsida. Kom meg ialfall heilskinna ned i skaret og derfra var det grei klyving opp til 1719. Herfra nordover på en brei rygg som smalner av til en forholdsvis smal egg ned mot skaret sør for høyde 1631. Videre er det en hammer som må omgås på austsida. Heile denne eggen er grei nok å gå på tørt føre men noe meir plundrete og tidkrevande enn ein gjennomsnitts "jotunheimegg". Framme ved foten av sjølve Breidfonntinden såg det ikkje lenger så enkelt ut å gå opp da eggen / ryggen videre opp bestod av sva og mange bratte hamre. Måtte da traversere ut til venstre (vestover) på ganske bratte sva med fleire lause steiner. Fra vestsida av toppen gjekk det lettere å klyve til topps.
Toppunktet er bare et par kvadratmeter stort med ein liten varde og bratte stup mot sør og aust. Utsikten herfra er minst like flott som fra Hauduken. Det langstrakte Eikesdalsvatnet ser ut som en fjordarm og ligger over 1700 m lavere nede. Noen steiner lå litt utsatt til og fristelsen tok overhånd så et lite ras blei utløyst ned eit bratt gjel / renne ned mot Eikesdalsvatnet. Neppe noen steiner som nådde vatnet men det var ialfall morsomt med bulder og brak, kvit røyksky og svovellukt (eller kva det nå er).
Skyet vær lengst i sør umuliggjorde dessverre eventuell utsikt til Jotunheimen.
Hadde egentlig tenkt å traversere videre ut til Hoemstind 1596 også. Eggen såg overkommelig ut men hadde blitt veldig tidkrevande så eg lot det vere. Gjekk stedvis baklengs nedover fra toppen og ellers samme vei tilbake til Haudukens nordtopp 1719. Hadde planlagt å ta med Gjuratind også denne dagen men innsåg at eg ikkje ville klare det før solnedgang ca kl 20.15.
Fant da ut at Rangåtind kunne vere en passelig avslutning på dagen siden eg måtte forbi der likevel. Gjekk ned på breen vest for Hauduken og holdt deretter samme høyde i steinurda bortover til skaret (1371) nord for Rangåtind. Så gjekk eg rett opp til vesttoppen 1584 m og videre austover til topps på 1598 m. Fekk med meg solnedgangen herfra og skrevet meg inn i vardeboka som bare hadde to namn før meg! Herfra ned til vatn 1175 og videre ned til Midtre Mardalsvatnet. Langs austsida av dette til Nedste Mardalsvatnet. Nå måtte lommelykta på og eg prøvde å finne igjen stien tilbake til anleggsvegen. Stien fant eg ikkje men terrenget er lettgått og det var bare å gå på skrå slakt oppover. Det er utelys på en bygning ved dammen til Nedste Mardalsvatnet så eg hadde jo det å orientere meg i forhold til. Hadde flaksen med meg og traff på akkurat den svingen der eg hadde parkert så da var dagens drøyt 12 t lange fottur (med lange pauser) over og en halvtimes kjøretur gjensto tilbake til Bjorli der eg leide ei hytte til 400 kr døgnet.
Er overraska over at dette fjellområdet er så lite besøkt. Det er tross alt lett tilgjengelig takka vere anleggsvegen i forbindelse med den omstridte mardølautbygginga på 70-tallet. Ser tilbake på denne turen som ein av dei mest opplevelsesrike turane eg har gått.
User comments