Med friskt mot og med min trofaste turkamerat Ida i bæremeisen trasket jeg oppover skogsbilveien fra Skjelbreia i den tro at det meste av snøen var borte. Etter et par muntre minutter oppdaget jeg at jeg hadde tatt kraftig feil. Men opp ved tregrensa en halvtime senere sank snødybden og humøret steg. Jeg tok av på stien mot Høglia en sving for tidlig (iflg peakbook-kartet), og fulgte denne bortover til Høglia. Deretter gikk jeg delvis på sti til Brithaugen og så bar det straka vegen gjennom lia og ned til parkeringsplassen igjen. Ingen tur for historiebøkene dette, men så både tiur og hjort på min vei og det er da noe..
User comments