Hemsedal med alpin skiferdsel (16.03.2016)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk) GSM

Characteristic Randonnée/Telemark
Map
Ascents Røgjin (1,370m) 16.03.2016
Røgjin N (1,350m) 16.03.2016
Totten (1,494m) 16.03.2016

Heisbasert skikjøring i Hemsedal med valgfaget Alpin skiferdsel ved HiSF. Etter en natt i Hemsedal hjemme hos Sverre Enitch med turplanlegging av hvilke nedfarter vi skulle kjøre møtte vi opp kl. 09.00 ved Hemsedal skisenter. Vår veileder i dag var Linda Hallandvik. Andre veiledere var Andreas Haslestad og Jørgen Aamodt. Været var skyfritt, men varmt med rundt 5-7 plussgrader. I natt hadde det også vært varmt, også i høyden med fønvind fra sørvest. Likevel hadde det dannet seg et skarelag på snøoverflaten pga klarværet og utstrålingen mot verdensrommet.

Vi bootet like gjerne en tur opp på Totten.
Vi bootet like gjerne en tur opp på Totten.
Utsikt sørover fra Totten.
Utsikt sørover fra Totten.

Nedkjøringsmønster var i hovedsak tema for dagen, og generelt få kjørt mye på ski. Vi var en gruppe på sju + Linda, og alle fikk ledet hver sin nedkjøring. Vi startet med østlig sektor pga morgensola oppe ved Roniheisen. Ellers fikk vi testet mange ulike sektorer. Den største tabben var å kjøre vestlig ned fra Røgjin mot Lio (hadde biler stående parkert der for shuttling). Fønvinden hadde temperert dypt ned i snødekket slik at store deler av snøen var gjennområtten, spesielt i skogen. På slutten av den turen stupte skiene mine rett ned i den tunge snøen og jeg gikk rett på trynet med hodet først. Godt jeg hadde hjelm, for jeg er ganske stiv i nakken i skrivende stund. Vi lærte også at bratthet på henget hadde mye å si ifht direkte solinnstråling. Om sola skinner ned på feks nordøstlige heng vil nærmere 90 % av solenergien blir reflektert bort fra snøoverflaten.

Utsikt mot nord fra Totten.
Utsikt mot nord fra Totten.
Utsikt mot øst fra Totten.
Utsikt mot øst fra Totten.

Skredprolemet i dag var våte løssnøskred og våte flakskred. Noen dager tidligere hadde det gått flere store skred i området. Første oppvarming av snødekket skaper størst svekkelser i vedvarende svake lag (kantkorn over skarelag i Hemsedal, spesielt på 30 cm snødybde). Videre blir snødekket mer og mer stabilt, og fukten vil bli drenert gjennom skarelagene. Hvor gjennomfuktet snødekket blir og opphopning av vann over skarelagene har mye å si om det vil gå våte flakskred. Disse går som oftest naturlig og uten forvarsel siden spenningene i det svake laget allerede er forsvunnet ifht om vi som skiløpere kan belaste det. Glideskred ved bakkenivå er også noe man må tenke på utover våren. Spesielt når små sigesprekker for første gang kommer til syne må man være veldig forsiktig.

Sprang en tur oppom toppen av Røgjin.
Sprang en tur oppom toppen av Røgjin.
Ved radiohytta på Røgjin.
Ved radiohytta på Røgjin.

Vi lærte i dag at timing er viktig i forhold til det å finne god snø utover våren. Vær, lufttemperatur, snødekke, bratthet, terrengformasjon og himmelretning har alt å si. Det gjelder å være på rett sted til rett tid.

Ulike nedkjøringer før lunsj.
Ulike nedkjøringer før lunsj.

Etter en lang og flott dag i bakken med mye fin og variert skikjøring ble det velfortjent pizza på Peppes før vi omsider vendte nesene hjem mot Sogndal.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.