Trollaksla - skitur i strålende solskinn (14.02.2016)

Jeg hadde fått med meg at det skulle snø på søndag, så derfor hadde jeg ikke lagt noen konkrete planer. Men da jeg våknet opp søndag morgen til strålende solskinn var det bare å komme seg avgårde - et eller annet sted. Først i bilen bestemte jeg meg for å dra tilbake til Honndalen og gå Trollaksla på ski. Med "tilbake" menes at jeg var i Honndalen i går og besøkte Lianibba. Og denne Trollaksla må heller ikke forveksles med Trollaksla 1400 moh - øst for Hornindalsrokken.

Trollaksla var et totalt ubeskrevet blad for meg, men jeg husket omtrent hvordan det så ut - sett fra Lianibba. Jeg tenkte jeg måtte prøve meg fra Kjellstadli, noe som var et godt valg. Bonden lot meg parkere på tunet og rett ovenfor gården fant jeg trugesti opp fjellet. Bra for Karma, og bra for meg.

Kroppen var ikke like "sprudlende" som dagen før, kjente jeg. Men det gikk tross alt greit oppover. For meg var dette en opp-og-ned tur, så jeg hadde droppet niste og vann - som vanlig på slike turer. Jeg var inne på tanken på å angre litt på det, men slo det fra meg. Karma - som hadde all grunn til å være sliten etter 13 harde kilometer dagen før var i superform. Hun ville heller bakse i snøen enn å gå i løypa.

Snaufjellet på Trollaksla var stort og det var et flott fjell for skitur! Og for alt jeg vet skal det være greit å ta seg over Lidafjellet også - så her er definitivt en alternativ skirute til Hornindalsrokken - for de spreke!

Vi var innom knausen på ca. 1190 moh før vi gjøv løs på siste kneika. Toppen var litt bortenfor trig. punktet og herfra hadde vi en helt fantastisk utsikt til Hornindalsrokken og fjellene ved siden av.

© Arnt Flatmo

Karma fikk god hundemat på boks og koste seg i sola. Jeg fant en gammel dent i den ene lomma og koste meg med den etter å ha fått revet den løs fra foret.

Så var det turen ned. Den ble et lite antiklimaks. Jeg er rett og slett ikke god nok skikjører til å mestre vindpakket snø som ikke bærer. Så det ble Hawaii-kjøring på disse partiene. Ellers var det partier med syltynn skare som var en drøm å kjøre på. Dessverre gikk disse to partiene inn i hverandre hele tiden så jeg kunne ikke køle på. Like greit, da jeg måtte stadig stoppe for å vente på Karma.

Snøen ned mot skogen var skareføre og det var vanskelig å kjøre. Først nede i skogen myknet snøen nok til at det gikk an å kjøre svinger uten at munnen var formet som en stor O. Og vips - så var vi tilbake ved bilen. Været var fremdeles like godt og jeg lurte på hva slags værmelding jeg hadde hørt. Det oppdaget da jeg et par timer senere satte meg ned for å skrive denne turrapporten. Da så jeg at snøen lavet ned utenfor vinduet...