Storetua - rundtur på ski (11.02.2016)

Denne turen var både fin og ikke fin på en gang. Må la det synke litt inn før jeg bestemmer meg...

Det begynte ikke så bra ved vassverket. Snøen var hard som is og jeg måtte brøyte meg frem i bjørkekratt for å holde meg der det var snø. Etter den første bakken gikk det bedre og jeg bestemte meg for å gå langs Sæsvatnet og komme opp fra sørvest. Der hadde jeg aldri gått før.

Og her var det bra føre. Gledelig i seg selv var jo at snøen bar så Karma slapp å slite som hun hadde gjort de foregående dagene. Men det var også et TYNT lag med snø som gjorde at jeg ikke følte at jeg gikk på is. Oppover lia ble det gradvis mer gjennomslagsføre uten at det gjorde livet spesielt vanskeligere for noen av oss.

Det var deilig å komme til toppen uten lykt og se den knallrøde solnedgangen. Men det blåste såpass kraftig at det var ikke noe blivende sted. Vi fortsatte så over den lange ryggen (nå med lykta på) og så ned mot skaret mellom Røddalshorn og Storetua. Her var det knallhard snø så det ble mest å skli på skrå nedover.

Fra skaret og litt nedover var det vindpakket snø og masse sastrugi som gjorde kjøring vanskelig. Så ble det et lite parti hvor det var helt OK å kjøre på ski før vi kom ned til dalen og tilbake på hard snø. Jeg tok en annen vei ned som gjorde at jeg slapp bjørkeskogen men slapp ikke unna tannskranglingen.

Men etterpå er det så himla deilig at man glemmer alt det negative. Så alt i alt var nok dette egentlig en nokså OK tur!