Mot Nonsholten med Alpin skiferdsel (09.02.2016)

Denne dagen hadde vår gruppe i utgangspunktet planlagt tur mot Skredfjellet i Fjærland. Vi forventet at nysnøgrensa kanskje også ville være lavere der fremfor i Sogndalsdalen da det ligger nærmere fjorden. Det ville også være spennende om vi hadde samme skredproblematikk der mht sjiktoverganger med nysnø i fokksnøen. Ut i fra de relativt milde temperaturene som har vært forventet vi dog at gårsdagens sjiktoverganger ville ha stabilisert seg en god del.

© Sondre Kvambekk

Vi møtte vår veileder, Andreas Haslestad på skysstasjonen. I natt hadde det snødd rundt 10 cm, helt ned til rundt 250 moh enkelte plasser. Vi kjørte i retning Fjærland, men på grunn av lang ventetid i kolonne i Frudalstunnelen endret vi spontant planene. Turvalget ble å gå i retning Nonsholten, da det området er godt egnet mht veivalg og gruppeprosesser. Spesielt nå som vi har endret turplanene såpass spontant er det viktig at hele gruppa er med i prosessen med hensyn til navigering og det å følge med på vær og snødekke. Philip var veldig opptatt av dette med menneskelig faktor, og tok fram faktorer vi måtte være obs på ifht modellen DUST (Desire, Uncertainty, Stress, Trouble).

© Sondre Kvambekk

Turen ble startet med en dobbel sender-mottaker-sjekk. Andreas påpekte at de som har funksjonen ”gruppesjekk” burde bruke det. Da blir signalene mer analoge, begrenset til 1 meters avstand og man slipper å ”flagge” ut andre signaler.

Andreas styrte gruppa litt i starten inn mot en rygg som førte oss opp mellom to tydelige elveløp. Herfra tok vi over brøytinga. Andreas mente selv at brøyting er et privilegium, og at dersom man ”forsyner seg grådig på tur opp, må andre få forsyne seg grådig ned igjen…”, sagt med et glimt i øyet naturligvis.

Ut ifra veivalget videre ville vi komme til å måtte forsere et heng (N/NV) over 30 grader ved 800 moh. Siden dette henget ligger i overgangen til tregrensa ville vi kunne forvente skredproblematikk her i form av sjiktoverganger i fokksnøen, og muligens vedvarende svake lag av kantkorn lenger nede i snødekket. Vi fant en representativ plass å grave like før vi entret henget. Andreas gikk igjennom stabilitetstester som CT og ECT. Her viste det seg at bruddet gikk på middels tilleggsbelastning under skarelag 20-30 cm under snødekket. Det gikk på en sjiktovergang med delvis nedbrutt nysnø og Q2 overflate. Samme resultatene fikk vi i den lille blokktesten som er en del av systematisk snødekkeundersøkelse (SSU). Her er hensikten å finne det svake laget i snødekket, undersøke egenskapene til det svake laget og tenke prosess ifht om skredproblemet kan finnes i større deler av området vi er i.

© Sondre Kvambekk

Spørsmål vi stilte oss selv er (1) går det svake laget lett i brudd og har glatt overflate? = nei, (2) det svake laget er tynt (under 2 cm) = nei (2,5 cm), (3) er krystallene store (over 1,25 mm) eller består av kantkorn, overflaterim eller begerkrystaller? = nei, (4) det svake laget ligger innenfor en meter fra snøoverflaten, og det overliggende laget et bundet, men mykt? = ja. Ut i fra dette kan vi også spørre oss spørsmål som: (1) hva slags skred kan gå og hvor store kan de bli? = over det svake laget ligger det delvis et tynt lag med bunden og myk fokksnø og et tynt skarelag, videre 10-20 cm ubunden nysnø. Det svake laget propagerte ikke på noen av testene, gikk ikke lett til brudd, hadde ikke en glatt flate og er ikke et vedvarende svakt lag. Dermed kan det gå løssnøskred i bratte heng og mindre flakskred. (2) Skal det stor eller liten tilleggsbelastning til for at det svake laget går i brudd? = ut i fra stabilitetstestene skal det middels tilleggsbelastning til, altså vekten av en skiløper som setter svinger. Vi kan tenke oss at forholdene vil være tilsvarende i det henget vi skal opp i, men vi bør følge med på om det ligger mer innblåst fokksnø fra gårsdagen. I tillegg kan lavere temperaturer høyere oppe ha medført at stabiliseringen av sjiktovergangene har foregått saktere. Dessuten bør vi følge med på om det overliggende laget med ubundet nysnø er vindpåvirket og bundet høyere oppe. Med tanke på at det sannsynligvis ikke vil gå skred av kritisk størrelse og at det krever noe tilleggsbelastning til for å løse det ut vurderer vi det som akseptabelt å gå inn i henget, men med risikoreduserende tiltak som avlastningsavstand på 10 meter og kjøre 1 og 1 ned igjen med øyekontakt og stopper på trygge plasser (ikke i utløpsområdet).

I tillegg til det vi har vurdert ut fra SSU og stabilitetstestene velger vi å ta hensyn til reduksjonsmetoden til Brattlien som sier at ved faregrad 2 (som det er denne dagen), bør man holde seg under 35 grader, noe vi ikke overskrider denne dagen. I tillegg bør man ved faregrad 2 ta hensyn til overliggende terreng innenfor en 20 meters radius. Det vil si at dersom man går i flatt terreng, men har et heng rett i nærheten over 30 grader, bør man gå med avlastningsavstand. Ved faregrad 1 trenger man kun å ta hensyn til det man har under skiene, og ved faregrad 3 må man ta hensyn til hele fjellsiden man har over seg. Vi gjorde også en poengutregning ved hjelp av ALPTRUTH. Resultatet ble (1) avalanches (har det nylig gått skred i fjellsiden de siste 48 timer?) = nei, (2) recent loading (har det innen 48 timer kommet snøfall på 30 cm eller mer, pågått vindransport eller kommet regn?) = ja (men under gunstige temperaturer) 1p, (3) path (befinner vi oss i en åpenbar skredbane) = ja 1p, (4) terrain traps (terrengfeller: trær, klipper, søkk, skavl, bratt overgang i utløpsområdet som vil øke sjansen for å forulykke i et skred?) = ja (trær) 1 p, (5) rating (faregrad 3 eller høyere) = nei, (6) unstable snow (faretegn i snøen som vomplyder, skytende sprekker eller hule lyder) = nei, (7) thaw instability (nylig oppvarming av snøen pga sol, vind, regn eller økt temperatur? Huskeregel: Tante Tø – feier vekk is og snø) = nei. Fullstendig poengscore blir en svak 3er, noe som tilsier at vi bør vise normal aktsomhet i skredterreng (standardtiltak). Om man regner ut ved bruk av Avaluator ville vi også havnet i gult område som betyr at man må vise ekstra aktsomhet.

Andreas var veldig flink til å skape gode læringssituasjoner og forklare teori i praksis, ikke minst var han flink til å stille oss de riktige spørsmålene og ved bruk av ”vegledningskunst” få oss til å føle at det er vi som har kommet fram til de gode beslutningene. Vi studerte de ulike snøkrystallene med forstørrelsesglass og demonstrerte blant annet kjemisk omvandling av nysnø ved å blåse varmt på den. Snøkrystaller som har vært gjennom en oppbyggende omvandling var glassaktige og isete framfor hvite. Man hører også godt på lyden av en spade man drar opp langs en snøprofil. Smelteomvandlet snø var rund i formen og kunne være klistret til hverandre, mens kantkornet snø og begerkrystaller var kantete i formen og med 120 graders vinkler. I tillegg ville man aldri kunne lage en snøball av slik snø. Vi fant for øvrig ingen kantkornet snø der vi gravde.

© Sondre Kvambekk

Omsider kom vi oss videre. Snøen var fortsatt fin og ubunden videre og lå fortsatt fint på bjørketrærne. Sporet ble lagt fint videre ved å bruke terrenget til vår fordel og holde oss unna konvekse formasjoner der strekkspenningene er større. Videre diskuterte vi veien videre og argumenterte oss fram til at forholdene ikke hadde blitt særlig mindre gunstig enn tidligere. Derfor fortsatte vi et lite stykke til før vi begynte å tenke på nedkjøringen der vi fikk meget flott og trygg snø.

Takk for en flott tur! :)

Kart

Start date	09.02.2016 09:48 (UTC+01:00)
End date	09.02.2016 14:26 (UTC+01:00)
Total Time	4h 37min
Moving Time	1h 56min
Stopped Time	2h 41min
Overall Average	1.1km/h
Moving Average	2.5km/h
Distance	4.9km
Vertical meters	1,188m