Styggebretindan (11.05.2002)

Styggehøbretindan eller som det står på gamle Jotunheimenkart Styggebretindan er et fjellmassiv som ligger mellom Gjende og Glittertinden.

© Knut Skallerud

Vi velger her å kalle fjellet Styggebretindan, fordi det nye navnet er misvisende. Styggehøi er et et annet fjell som ligger fire km N/Ø for Styggebretindene. Navnet sitt har fjellet fra Styggebreen som fjellet er omkranset av.

Nå består Styggebretindan av flere fjell, alle stikker opp av Styggebreen. Det er to hovedfjell, Nordre og Sørøstre Styggebretind. Mellom disse går den kvistede skiløypa i påsken.

Sørøstre består av tre topper, som vi planla å legge under våre føtter denne dagen.

Fra vår teltleir ved Blåtjørnodden ved Russvann tok Odd, Magne og Knut fatt på bakkene opp mot Blåtjørnholet dagen etter at vi hadde vært på Surtningssui under vår Kr.Himmelfartsdagstur 2002.

Været var nydelig, sol fra skyfri himmel og så varmt at vi gikk i bare superundertøy første del av turen.

Vel oppe på flatene kom det en kald vind fra Blåbreen som gjorde at vi etterhvert fikk på mer klær.

Inne ved Blåtjin (1580 moh) satte vi på feller under skiene og kunne gå rett opp mot den ene av de tre toppene på S/Ø Styggebretind.

Etter en rast på et avblåst svaberg var det ingen sak å gå opp på 2067, som egentlig bare er en kul i terrenget og ikke noe prangende tind.

Været var etterhvert blitt anderledes. Grå skyer og vind var mer karakteristikken på situasjonen.

Vi labbet med feller under skiene bort til 2142 og derfra opp på selve toppen 2232. Herfra var det et fint utsyn mot rekken av fjell som strekker seg fra Veotindan bort til Surtningssui.

Vi gikk og siklet på denne rekken av topper begge dager, men rakk ikke å ta hele raden på denne turen. Det ser ut som en veldig lett fin skitur, bare opp og ned på 2000 meter topper med ski på bena. Eneste utfordringen er at skituren befinner seg inni fjellheimen, så man må ha en "basecamp" å starte fra.

Fra toppen av 2223 S/Ø Styggebretind går det en fin smal egg over til nettopp den omtalte fjellrekken. Senere så vi den fra siden og kunne konstatere at den ikke egner seg for en tur der man skal dra med seg skiene og ikke på en dag som denne med endel vind. Best for en klatretur på sommerstid.

Vi valgte å kjøre på ski ned på Styggebreen under Styggebreskaret, der den kvistede løypa passerer. Videre nedover var fellene fine å ha fordi vi kunne kjøre rett nedover uten for mye sikk sakk kjøring.

Vel nede ved Blåtjin tok vi av fellene og fortsatte mot Russvatn med store svarte skyer truende bak oss fra vest.

En middag ble fortært ved teltet, alt ble pakket sammen og vi fulgte stranden på nordsiden av Russvatn til hengebrua og derfra ned til bilen. Akkurat i det vi setter oss i bilen begynte det å regne. Snakk om flaks!

Turen til Styggebretindan var over 15 km og avstanden fra teltet til bilen var 15 km, så tilsammen ble det over 3 mil denne dagen. Men så var vi ski 10 timer da!

På ski og på ski. Fra oset ved Russvatn og ned på denne tiden av året er ikke å anbefale, det er stykker med snø og det er stykker uten snø. Man må ta av og på skiene i eningen. Og med ryggsekken full av telt og utstyr blir det tungt.

Men området rundt Russvatn er et fantastisk område for en vårtur. Mens det stod hundre biler på Valdresflya Kr. Himmelfatsdag og folk pilte overalt som lemen, så ikke vi en eneste sjel på våre turer innenfor Russvatn.

Helt topp!

www.klatrenorge.no