Holoarunden på truger! (05.03.2015)  

© venke kristin fredriksen

Erica er tidlig ute, og allerede forbi porten der vi hadde avtalt å møtes denne torsdagen, og på tur nedover Sørliveien for å gå meg i møte, alt påkledd i truger, stavene i ene hånda og tre ivrige på-tur hunder i motsatt hånd... Ned til meg var også i motsatt retning til hvor vi skulle gå, så hele gjengen var vel ivrige på å komme seg ut og opp i skogen.

Vi er «naboer» Erica og jeg, eller vi bor i samme grend, Vestbygda -på «rette» siden av Rv4 oppafor Harestua og med Nordmarka som nærmeste nabo Men selv om vi er naboer er vårt bekjentskap ganske ferskt og nå skal vi ut på vår første tur sammen.

Erica er en ihuga trugeturvandrer, og holder stiene i området opptråkket etter hvert snøfall i vintermånedene.
Så kult å se oppigjennom skogen der stien i snøen svinger seg innimellom trærne, stedvis med ganske høye «brøytekanter» også.

© venke kristin fredriksen

Bonusen for vår tur var at klarvær og fullmåne hadde gitt natta noen minusgrader og vi fikk et fint skaretopplag å gå på.
Helt urørt nytt vinterlandskap enkelte steder, så vakkert og fint å kunne gå hvorsomhelst også over dypfryste småvann og myrer igjennom trollskskog.

Litt opp i skogen bortafor allfarvei fikk bikkjene løpe løs, ivrige og lekende med hverandre
Erica forteller de er omplasseringshunder alle sammen, tenke seg til så heldige, fra å bo midt i sentrum med den daglige turen rundt kvartalet langs asfalten, og biler i fart, til å bo sånn nesten midt i skogen

Turen starter med mye oppover, før vi er på høyeste punkt, så litt flatt et stykke bortover og vi begynner på turen nedover igjen, en fin runde som inneholder flere forskjelligheter, bratte åpne felter med utsikt over hele Harestua og Solobservatoriet i åskammen på andre siden, eventyrlig krokskog, litt tett skog og lettere åpen furuskog, urørt litt eventyrlig og fin vinteridyll, ja det oppleves slik, så godt å kjenne på å være på tur ute i frisk luft, der er denne naturlige rusen.

© venke kristin fredriksen