Sogndalsdalen i desemberidyll (15.12.2015)
Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Start point | Frudalen (484m) |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 5h 39min |
| Distance | 12.6km |
| Vertical meters | 1,243m |
| GPS |
|
| Ascents | Nystølsfjellet (1,439m) | 15.12.2015 |
|---|---|---|
| Skjerdingane Øst (1,520m) | 15.12.2015 |
Skoleåret nærmet seg slutten. Flere studenter hadde allerede reist hjem fra Sogndal, akkurat på det tidspunktet skiforholdene var på sitt beste så langt denne sesongen. I Sogndalsdalen hadde det nylig kommet et tynt melisdryss som selv ikke over tregrensa hadde blitt ødelagt av vinden. Når i tillegg yr.no meldte kuldegrader og klarvær var det synd og skam å tenke andre alternativer enn å rett og slett komme seg til fjells.
Jeg hadde fått besøk av Ole-Jakob som tok en pit-stop innom Sogndal på vei hjem mot Rosendal fra Trondheim. Han var gira på både ski og krafsing, så jeg forsøkte å finne en tur som inneholdt begge deler. Turforslaget ble å gå traversen fra Togga, over Skjerdingane og bort til Bjåstadbreen med start i Frudalen.
Idet vi kjørte oppover dalen på morgenkvisten var det grått og skyet vær. Likevel håpet jeg dog på at dette kun var et lavt tåketeppe som vi ville komme over idet høydemeterne tiltok. Ole-Jakob håpet jeg hadde rett, men var nok litt skeptisk. Ved Frudalsparkeringen pågikk det veiarbeid, men vi hadde flaks og fikk lurt oss til en parkeringsplass likevel. Like før vi trasket i gang fikk vi mellom skydottene ane Bjåstadbreen i rosenrød fargeprakt. For en energiinnsprøyting!
I utgangspunktet var planen å gå opp på Togga fra nordsida, men det viste seg å være vanskelig med krysning av elva. Vi ruslet innover i Frudalen, men da vi etter langt om lenge fant en egnet plass for å krysse elva forstod vi at det ville bli en drøy omvei å gå tilbake igjen mot Togga. I stedet fristet det mer å sikte oss inn mot nordryggen til 1350-toppen. En nokså bratt atkomst, men det var ingenting som tilsa at snødekket skulle være spesielt ustabilt denne dagen. Vi gjorde uansett fortløpende vuderinger.
Jeg stilte med lette racingski denne dagen, mens Ole-Jakob hadde toppturski som i hans øyne var lette, men likevel i en helt annen vektklasse enn mine. Vi bautet oss oppover. Fin løssnø gjennom bjørkeskogen. Videre oppover bestod snødekket av et stabilt smelteomvandlet skarelag. I lesidene fant vi gammel vindpåvirket snø og helt øverst lå et tynt ubundent melisdryss i alle himmelretninger. Siden vi startet relativt seint i forhold til den planlagte turen holdt vi et bra tempo oppover i bakkene. Hadde kun en matstopp før vi omsider nådde toppryggen og fikk sola rett i fleisen!
Synet som møtte oss her oppe var virkelig magisk. Rødoransje desemberlys, en blåblå himmel og nede i dalen lå et tjukt tåketeppe over sivilisasjonens kjas, mas og julestri. Måtte nyte øyeblikket noen minutter før vi labbet videre. En gjeng vi møtte hadde tråkket opp spor til oss bort til Nystølsfjellet. De tok nedkjøringa si ned Omnane, noe som heller ikke så feil ut denne dagen. Bort til Nystølsfjellet er det til tider ganske smalt. Man får et godt innsyn både ned i Gunvordalen og Frudalen.
Fra Nystølsfjellet rant vi ned til sadelen mot 1520-toppen i Skjerdingane. Her begynte dagens alpine utfordring. Opp mot 1520-toppen hadde vi to valg. Å gå direktevarianten rett opp er den mest utfordrende, men i dag fristet det i grunn lite på grunn av at snøen rett og slett ikke var noe særlig hjelpsom i forhold til klatringa. Den var altfor løs, og øksene satt dårlig i den. I tillegg hadde vi droppet tauet, og med tanke på at klokka begynte å gå farlig fort valgte vi å ta det safeste alternativet ut til venstre. Her kan man traversere seg helt ut til sørøstryggen.
Vi rant med ski så langt bort som det var hensiktsmessig, og resten av veien kløv vi opp med to økser og stegjern. Valgte nok ikke den letteste veien opp. Avhengig av snøforholdene er det i bunn og grunn kun en plass som byr på lett klatring/bratt snø. Ikke spesielt utsatt, men mange vil nok kanskje føle behov for et tau her.
Kl. 15.35 stod vi på toppen av 1520-toppen i solnedgangen. Den opprinnelige å følge ryggen videre over til Bjåstadbreen skrinla vi til fordel for å få en nedkjøring i dagslys. Plan B ble å kjøre ned i Skjerdingabotnen fra ryggen 500 meter sørvest for 1520-toppen, videre greit ut Frudalen tilbake i bilen. I øvre del var det nokså bratt, men det blir slakere etter hvert. Nydelig snø å kjøre i, en perfekt avslutning på turen!
Takk for turen, Ole-Jakob! :)
Kart
| Start date | 15.12.2015 10:07 (UTC+01:00) |
| End date | 15.12.2015 15:45 (UTC+01:00) |
| Total Time | 5h 39min |
| Moving Time | 3h 32min |
| Stopped Time | 2h 06min |
| Overall Average | 2.2km/h |
| Moving Average | 3.6km/h |
| Distance | 12.6km |
| Vertical meters | 1,242m |
User comments
For noen fantastiske bilder!
Written by Øyvindbr 25.12.2015 09:58Og usunne er de også. Ikke sunt å se noe så fantastisk som burde være en selvfølge hver vinter men som i spesielt desember tydeligvis ikke er det lenger. Gjør vondt å se sånn skjønnhet, men man må jo bare stirre.
Jeg trur fortsatt at vi om noen år kan fnyse av disse tre latterlige pingledesembermånedene på rad. Jeg nekter å tru at klimaendringene tar fra oss vinteren. De sørger bare for å gjøre naturkatastrofer dagligdags. Pluss at Oslofjordregionen ikke er Norges navle.
Jeg vil til Sogn igjen snart, mange av mine mest fantastiske vinterminner er derfra!!!