Famphøgnene ved Vinjeveien (11.09.2015)

Denne søndagen hadde jeg egentlig tenkt å gå opp på en topp i Imsdalen, men veibommen fungerte ikke, slik at jeg fikk rett og slett ikke kjørt videre. Så da måtte jeg finne en annen tur ganske raskt. Og da ble det Famphøgnene ved Vinjevegen. Par-tre mil lenger nordover i Østerdalen svinger man til venstre skiltet Vinjevegen. Her er også automatisk bomstasjon, men denne fungerte heldigvis. Bankkortet trakk jeg og bommen gikk opp, slik at jeg kunne kjøre videre.
Jeg fant stedet å parkere. Bra med denne turen er at man går på snaufjellet hele tiden. Det viste seg at vegen som er tegnet opp på kartet, var stengt med bom og kun åpent for hytteeiere med nøkkel til bommen. Men ikke noe problem det, jeg skal jo tross alt ha litt trim da jeg er på fjelltur. Traktorvegen var fin å gå den.
Jeg gikk fjellvegen til Holmsbu, og fulgte stien et stykke før jeg tok av nordover. Jeg besteg toppen fra sørvest. Og da måtte jeg delvis gå langsetter en dal, som var noen steder ganske skarp. Det lønner seg å runde østover på 1200-meters høyde, og dermed gå på høyre side av dalen. Det lønner seg nok ikke å gå nede i dalen av fare for å få steinskred over seg, da det er såpass bratte dalsider. Etter dalen, så var det kjempegreit å gå siste biten nordvestover til toppen. Jeg vil tro at det går an å bestige fra sørøst, og i så fall vil det nok være enklere og dessuten kortere i distanse, fra stedet jeg brukte som utgangspunkt. Denne ruta ble for meg noe utfordrende å gå pga.kampesteiner og den skarpe dalen. Heldigvis var det tørt og fint vær.
På vei ned igjen presterte jeg å miste telefonen min i myra, tapt for alltid. Etter et uhell da hunden min løp inn i meg da jeg skulle kikke på kartet. Så da fikk jeg en liten ekstra rund ned igjen fordi jeg ikke klarte å finn akkurat samme ruta ned igjen uten kart. Men ned igjen hel og fin kom jeg heldigvis. Jeg brukte fem timer, inkludert omveien på veien ned igjen.

Famphøgnene kan virkelig anbefales. Det ble ingen bilder denne gangen, da jeg mistet mobilen.