Nysnø og tåke på Langkletten (08.11.2015)
Written by angjerd (Angjerd Amb)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 4h 00min |
| Distance | 14.0km |
| Vertical meters | 586m |
| GPS |
|
| Ascents | Kvitkuven (1,080m) | 08.11.2015 |
|---|---|---|
| Langkletten (1,256m) | 08.11.2015 |
Søndag morgen virret det tåkebanker rundt hyttehjørnet, men de forsvant jammen meg og det ble like blått som dagen før. På tross av ambisjoner om at denne helgen skulle vies eksamenslesing på hytta, bestemte far min og jeg oss for at finværet måtte utnyttes. Dessuten hadde det kommet snø på toppene i løpet av natta! Jippi! Jeg foreslo forhåpningsfullt at vi kunne gå til Langkletten. Der har vi ikke vært før, verken far min eller jeg. Far ville også, så da ble det en plan. Vi pakket oss ut av hytta og kjørte ned til veikrysset Klettdalen-Raudsjødalen. Veien inn i Klettdalen til Klettsetra er privat og stengt med bom ca 200 meter etter veikrysset. Bommen stod åpen denne dagen, men vi fant ut at det var lurt å la privatlivet være i fred, så derfor parkerte vi på en liten lomme rett før bommen. Derfra fulgte vi grusveien innover i Klettdalen. Vi fikk følge av tre lavskriker og så skremte vi opp to digre røy og et par ryper. Fuglelivet var det ingenting å si på, selv om ingen av dem var spesielt samarbeidsvillige når det gjaldt å la seg avbilde. Ca 800 meter før Klettsetra tok det av en tømmervei til venstre (vestover) og den fulgte vi videre helt til vi kom til stien som går mellom Knausen og Raudsjødalen (DNT-hytter). Den var tydelig merket med røde T-er. Vi fulgte stien til vi kom opp på platået mellom Langkletten og Storkletten. Der var det snø. Stas! Snøen var ikke særlig mye dypere enn et par centimeter så det utgjorde ikke den helt store utfordringen. Men det var stemning med snø.
Nå var det bare å forlate stien og begynne på ryggen opp til Langkletten. Først var det mose, og så ble det småsteinet ur. Etter den første urbakken (ca 100 høydemeter) kom vi til en luretopp og da kom det jammen meg seilende en tåkehaug opp et eller annet sted sørfra. Det ble dermed ikke særlig til utsikt fra toppen, men det var ikke så farlig for vi hadde sett mye fint på vei opp. Vi tok oss en liten matbit ved varden før vi fortsatte ferden.
Etter toppen fortsatte vi videre sørover ned fra Langkletten. Vi ble positivt overrasket over at det ikke var mye til ur på denne siden av Langkletten – reinlav og kvitkrull dekket så å si hele sørsiden av fjellet. En annen ting vi ble positivt overrasket over var at tåkebanken som hadde pakket oss inn fant ut at den skulle videre. Utsikten kom tilbake, den da, og hoi for et syn! Hele Brydalen hadde et tåkehav oppå seg, men vi var over. Fantastisk flott. Far og jeg var begeistra som bare det. Nå så vi også at det gikk en ganske tydelig sti opp til Kvitkuven. Det var jo ikke lange avstikkeren og siden ingen av oss hadde vært der heller, sjekket vi den ut da vi kom så langt. Virket som om stien var relativt nyetablert, for mosen var ikke slitt bort helt ned til grusen enda. Kvitkuven var en morsom liten topp, slak og behagelig stigning fra nordsiden, flatt og avlangt topplatå, og bratt ned i sør. Skikkelig mosefjell det også. Tilbake fra Kvitkuven-avstikkeren fant vi en sti som kom fra Bergesetra. Den skulle i følge kartet gå ned og møte en tømmervei som skulle gå videre nedover og møte grusveien igjen ca en kilometer fra der bilen var parkert. Stien var tydelig nok helt til vi kom ned under tregrensa. Da mistet vi den med en gang. Virket ikke som om den var utpreget velbrukt. Det resulterte i litt bushing gjennom einerbærbusker, men vi fant tømmerveien likevel og derfra var det ingen flere hindringer bortsett fra en traktor med grabb som kom kjørende, med en eldre mann og en gutt inni. De skulle visst hente elg.
User comments