Tur sammen med Hans Thorvald. Kjørte først til Krokhølen hvor vi prøvde å parkere, men hadde nok kjørt såvidt inn på en privat veg, hvorpå vi ble bryskt avvist av en ilsk gardbruker med John Deere, hvorpå vi kjørte litt nordover igjen og parkerte på samme sted som sist, rett over brua i sørenden av Synnfjorden. Gikk opp grusveien i hyttefeltet og videre til Svinningsetra. Rett etter Svinningsetra gikk vi opp på en liten topp, 944 moh, med fjernsynsmast, men denne toppen ser ut til å ha under 10 meter i pf. Videre derfra til Svartkampen, hvor vi noterte oss i toppboka rett etter fam.Flugstad/Øistuen. Gikk tilbake til et skilt med retning Spåtind, men råket førte oss nordover til Skarkampen 1203. Var først oppom en topp rett sørøst med høyde 1190 moh, som ligger i forlengelsen av høyde 1178 moh, stoppepunktet for den gamle skiheisen som vi tok da vi gikk til Spåtind på 1970 tallet. Denne 1190 toppen har en pf. på 20 m.
Fra Skarkampen gikk vi litt tilbake og fortsatte på råk opp til Midtstrangtjernet. Her tok vi av mot Høgkampen, og gikk først opp på et toppunkt jeg har kalt Midtstrangtjernhøgda på ca. 1330 moh., før vi fortsatte opp på Høgkampen. Her satt flere personer i ly bak den store varden, som kanskje lignet mer på en steinrøys enn en varde.
Fra Høgkampen gikk vi tilbake til råket, og fulgte dette til toppen av Spåtind. I det strålende solskinnet uten en sky på himmelen var det ett fantastisk rundskue fra toppen. Spåtind er en utsiktstopp i stjerneklassen. Skrev oss inn i toppboka, og hadde her en lengre, hyggelig prat med Guri Mette og Kjetil Sollien, som blant annet kunne vise oss bruket til den nå aldrende langrennsveteranen Einar Skaaren - med 2.plass i Kollen bak Kalevi Oikarainen i 1959.
På nedturen var vi først oppom toppen jeg har kalt Spåtind øst, og litt senere toppunktet 1312 moh. Dette toppunktet er på Norgeskart kalt St.Olavskampen, mens på vanlige kart er denne plassert litt nærmere Synnfjorden. Videre nedover tok vi råket i skaret mellom Svartkampen og topp 1110 moh, og kom ned litt sør for Svinningsetra, slik at dette ble en skikkelig rundtur.
Dette var min første skikkelige rundtur på Synnfjellet, på høstens fineste dag. Synnfjellet er et veldig trivelig fjellområde og er utrolig lettgått. Mylderet av råk er imidlertid litt dårlig merket, så det er lett å gå litt feil innimellom. Utrolig mye folk i fjellet.
User comments