Rundtur via Kyrkja og Visbreatinder (18.09.2015)

Peakbook Summit Leirvassbu, dag 1

Våknet til et trist vær. Det dryppet på teltet, men kom meg likevel ut av soveposen relativt tidlig. Denne dagen hadde jeg egentlig ikke planer om en langtur. Hadde snakket litt med Jørn dagen i forveien. Han tenkte enten Høgvagltinder eller Visbreatind. Det ble til at de fleste skulle ta turen til Visbreatinden og da valgte jeg og Jørn å henge oss på gruppen til Kristoffer. Litt deilig å ikke være turleder i år. Det var deilig å styre sin egen tur. På vei opp mot Kyrkjeoksle tok jeg av mot Kyrkja. I fjord ble det til at jeg ikke fikk gått på denne. Etter en hektisk skoleuke, i tillegg til en lang reise med lite søvn, var det herlig å gå litt alene også. Oppstigningen til Kyrkja var fin. Det hadde vært opplett en stund nå, så steinene var begynt å tørke. Jeg fikk desverre ingen utsikt på toppen. Gikk også bortom kandidattoppen like nedenfor.

© Endre Myrdal Olsen

Gikk ned til skaret igjen og videre opp på Kyrkjeoksle. Lenger borte på ryggen fant jeg et lite tjern jeg fikk fylt drikkeflaskene mine i. Digg. Så gikk jeg videre over Austre Kyrkjeoksle. Nå kom tåken sigende ned hit også. I skaret mellom denne toppen og Langvasshøe, traff jeg på gruppen igjen. Herfra gikk jeg sammen med dem. Det var en stor gruppe med folk i alle aldre. Det gikk derfor ganske tregt oppover. Omsider var hele gjengen oppe på Langvasshøe. Kristoffer, som var turleder, ville ikke bruke så mye tid her oppe. Det var surt og kjølig. Mye vind og snø. Vi beveget oss videre ned i neste skar og videre opp mot Visbreatinden. Oppover her var det enkelte som slet litt, men klarte seg veldig fint. Omsider stod nesten hele gruppen samlet på toppen av Visbreatinden. Nøyaktig et år siden jeg stod her sist. Det var selvsagt tåke på toppen. Et lag med nysnø var det også.

© Endre Myrdal Olsen

Gruppen skulle gå samme vei ned igjen, men noen av oss som ikke var deltakere på fellesturen, hadde planer om Visbreatinden N1. Vi var en liten gruppe som begynte å gå nedover nordeggen. Enkelte snudde etter en liten stund. De ville ikke gå nedover der i disse forholdene. Det endte med at meg, Pia og Jarand fortsatte videre ned nordeggen. Det viste seg å være et veldig hyggelig turfølge. Et par som ikke blir skremt av alpint terreng. Det både snødde og sluddet på vei nedover nordryggen. Jørn hadde fortalt om et sva vi måtte over. Her måtte vi være forsiktig siden det kunne være snødekt. Ingen av oss hadde med steegjern eller isøks, men vi satset på at vi ikke skulle møte på de største utfordringene.

Det gikk overraskende fint nedover. Svapartiet hadde vi unngått ved å gå mer mot vest. Steiene ble glatte med all snøen, men det gikk for det meste fint og terrenget var ikke like bratt som jeg hadde trodd. På et lite klyveparti klarte jeg å skli og druse venstre kne rett inn i en stein. Jeg holdt meg godt fast med begge hendene så jeg falt ikke ned, men det var grusomt vondt. Ble faktisk litt kvalm av smerten. Haltet litt i starten, men det gikk fort over og jeg kjente ikke noe til det på resten av turen.

© Endre Myrdal Olsen

Vi kom etterhvert opp på Visbreatinden N1. Vi ble fort litt usikker på om det var dette eller toppen nedenfor som var rett. Det så ikke ut som det var ti meter ned i skaret. Jarand og Pia var ute i samme ærend som meg. De hadde også begge vært på Visbreatinden, men ikke denne. Vi stod og snakket litt, men var usikre. Vi tok på varden, knipset et bilde og gikk nedover mot den andre toppen. Det viste seg senere at vi var på rett topp. Like nedenfor neste knaus, satte vi fra oss sekkene og kløv opp. Det var lagt ut en rød slynge som man kunne bruke til hjelp på vei ned fra denne. Vel vitende om at vi endelig hadde besteget N1, satte vi kursen ned mot et gigantisk snøfelt. Det var bare så sinnsykt gull. Litt løst og bratt på vei ned mot det, men vi holdt avstand til hverandre og spredde oss litt. Endelig nede på snøfeltet, var det bare å løpe nedover og ta noen skisvinger. Få ting er mer befriende enn å løpe på snøfelt. De siste 150 meterne satt jeg meg på baken og akte. Kommer aldri til å bli lei av det. På bunnen hadde vi fått rundt 400 gratis høydemetre ned. Mens vi tok en matpause, ble vi bedre kjent. Dette var to turvante og hyggelige mennesker.

Så var det bare å ta fatt på transportetappen rundt Kyrkjetjønne og inn på stien fra Spiterstulen til Leirvassbu forbi Kyrkjeglupen. Her gikk det ganske radig som vanlig. Tilbake på Leirvassbu, var det bare å gjøre klar en feltrasjon, ta seg en dusj og henge opp noen klær før Sondre skulle holde foredrag. Tusen takk for en fin rundtur Pia og Jarand.

© Endre Myrdal Olsen

GPS

Start date	18.09.2015 09:13 (UTC+01:00 DST)
End date	18.09.2015 18:36 (UTC+01:00 DST)
Total Time	9h 23min
Moving Time	6h 12min
Stopped Time	3h 11min
Overall Average	1.6km/h
Moving Average	2.4km/h
Distance	15.0km
Vertical meters	1,412m