Midtre sammen med kollegaer og venner (12.09.2015)

Flott tur sammen med Hege (hegerokenes (Hege Røkenes)) og Jonas som var på hytta sammen med oss i helga. Trude og Rune ble også med. Og så Ruben da.

Luftig og morsomt.

For lenge siden, mens Jonas og Hege reiste jorda rundt på 300 dager, avtale vi løst at til høsten så skulle de være med en helg på hytta. Nå var tiden kommet, og på fredagskvelden, vell inne på Hytta, la vi planer for neste dags tur. Det sto mellom Hemre og Midtre Gjevillvasskamb. Jeg og Ruben hadde vært på Hemre tidligere, ingen hadde vært på Midtre. Rebs var litt bekymret for om det ble for luftig og eksponert. Jeg hevdet at dette ble mindre utfordrende enn Innerdalstårnet. Vi entes dermed med å gå for Midtre.

Lørdagen opprant med noe dårligere vær enn meldt. Sola uteble, men det så ut til at også regnet skulle gjøre det samme. Det viktigste var å få ha tørt fjell. Kl 10 var vi inne ved bommen innerst på Gjevillvassvegen, hvor vi møtte Trude og Rune. Herfra ble det 5 km rask mars inn til Rensbekksetra.

© Odd Morten Sveås

Herfra ble det brått brattere langs stien opp i parallell med Rensbekken opp til over skoggrensen og bunnen av hengedalen mellom Hemre og Midtre. Videre flatt og enkelt innover mot Rensbekktjønna. Da vi nærmet oss tjønna begynte vi å skrå oppover fjellet mot rampa som går på skrå opp bakover mot toppen på Midtre. Her var det krevende terreng og tungt å gå. Jeg tror kanskje det beste er å gå nesten helt innerst i dalen, forbi Rensbekktjønna, og gå rampa hele veien.

Etter en liten matpause i fjellsida kom vi opp på sadelen på Midtre. Her ble det lettere og utsikten utmerket. Vi svippet ut på enden for å få se utover vatnet og dalen.

© Rebekka Sveås

Så startet turens mest morsomme del, traverseringen av ryggen opp mot Store Gjevillvasskamb. Kvelden i forveien hevdet jeg at det stedvis ikke var bredere enn et kjøkkenbord: Jeg fikk rett, og vel så det.

© Odd Morten Sveås

Oppe på toppen ble det matpause før vi startet på nedturen. Den gikk over breen, rundt Hemre og ned forbi Kamtjønnanj. Det slår meg alltid hvor langt det er ut fra Kamtjønnanj og til veien. Så også i dag.

Jonas har etterhvert blitt en ganske så habil kameramann og filmprodusent. Også på denne turen hadde han med seg sin GoPro og her ser dere turen dokumentert med lyd og bevegelige bilder.