Geite (29.06.2004)

Var egentlig på vei til jobb litt over åtte, men så så det så sinnsykt blått ut nordvest i Jotunheimen. Heiv bilen 180 grader, raskt hjem, lynpakking og klokka kvart over elleve var jeg i Leirdalen. Været hadde slått om og var pottegrått.
Storbreahøe som mål ble byttet ut med Saksi's østtopper.

Klissvåte sko, ufrivillig bretur, mye luft og blaut snø er stikkord for turen. Turen opp til topp 2002 gikk greit. Det var bratt og løst og vått og bratt noen steder, spesielt et stykke i lia opp mot 1822 moh, som jeg rundet på sydsiden.
2002 moh er en smal egg.
Veien videre gikk enten på ekle bratte snøfelt, eller via lett klatring ned til en fin spasseregg.
Bratt hammer sperret veien videre i retnin Saksi. Etter å ha forsøkt to varianter (klatring 3-4, meget utsatt) var jeg i ferd med å gi opp. Prøvde så en siste variant, og kom meg greit opp, selv om jeg var litt spent på returen.

Over 2050 moh tok tåka og la sin hånd over meg. Vandringen her oppe på Saksis østegg var derfor hvit. Målte flittig både topper og skar, og fant ut at Thommessens turguide ikke henger på greip her. Fikk heller ikke kartverket til å stemme helt. Referansene viste at høydemåleren i alle fall her fungerte ganske bra. Vet ikke hva som er riktig jeg.

Jeg snudde til slutt et par meter før en sylskarp egg, ca. 2100 moh, under Saksi. ODS har tatt et fint bilde fra den i en av Thommessens bøker. Det var i alle fall ikke aktuelt å fortsette her alene uten sikring nå, men det kriblet virkelig i kroppen etter å komme videre opp her Smile

Nedturen gikk bedre enn fryktet. Eneste minus var at klatreaktiviteten hadde fått Fjellräven buksa til å revne helt..

På returen ville jeg gå i kant av Storbreen, men på et punkt var det et blåisstup som lå helt inn til stupbratte sva som sperret veien. Med stavene følte jeg meg frem (fant en sprekk) og gikk en 200 meters runde og over et slakt blåisfelt før jeg igjen kunne fortsette langs snøfelt i brekanten.

Flott tur. Mye luft og tidvis spennende.