Austanbotntraversen - vinterlig sommertur (03.08.2015)

Vinterbestigning av Austanbotntraversen sommerstid

© Endre Myrdal Olsen

Det var dag tre av meg og Torjus sitt raid i Hurrungane. Vi levde enda godt på turen over Skagastølsryggen. Jeg var egentlig mest giret på Smørstabbtind-traversen siden jeg hadde gått Austanbotntraversen en gang tidligere, men Torjus hadde ikke gått denne og det var også ikke like langt å kjøre. Vi dro avgårde fra Turtagrø klokken 07.00 og parkerte i en lomme rett før bommen ved Berdalsbandet. På denne siden var det helt sykt med snø. Det var fremdeles is på et av de små tjernene her. Vi tok en rask frokost før vi trasket avgårde oppover snøfeltene. Været var fint forløpig. Sol og litt skyer, men det var meldt verre, så vi lurte på hvor lenge det kom til å vare. Vi stampet oss oppover i snøen, kom på nedsiden av breen og skrådde opp mot Søre Austanbotntind. Snøen var ganske hard, men vi trengte ikke stegjern enda.

© Endre Myrdal Olsen

Forrige gang jeg var her, var det tungt og kjedelig å gå i all morenemassen som egentlig ligger her, men nå når vi kunne tråkke spor i snøen, gikk det mer effektivt i tillegg til at det var mer behagelig. Vi fulgte i noen gamle spor fra folk som hadde gått opp her tidligere. Etter en seig marsj opp uren, stod vi endelig nedenfor hammeren på S2. Her var det på med sele og finne fram tauet. Jeg ledet rundt denne hammeren. Enkel klyving, men det er faen så eksponert på østsiden. Flere hundre meter rett ned til breen. Så var S2 nådd. Vi brukte ikke mye tid. Nå gikk vi videre nedover eggen. Så var det opp på pinakkelen. Jeg ledet opp her også. Satte en standplass på toppen og Torjus kom fort etter. Vi festet en slynge rundt resten av bunken og gjorde klart for rappell. Jeg gikk først og Torjus etter. Tok en kjapp matpause nede i skaret. Torjus ledet neste taulengde som var over svaene. Forrige gang var det tørt og fint over her. Vi brukte derfor ikke lang tid over her. Nå var det kommet et stort lag med nysnø over hele svaet. Der det ikke var snødekt, var det vått og utsatt. Vi brukte derfor litt tid over her. Først over snøfeltet. Her gikk det selvsagt fort. Deretter over våte sva med få sikringsmuligheter. Torjus ledet.

© Endre Myrdal Olsen

Da vi omsider kom oss over, var det bare å klyve opp på Sørtoppen. Så begynte den smale eggen som jeg hadde gledet meg til. Er ikke ofte jeg er forberetd på det som venter på en klatretur. Er jo kun på nye topper og traverser hele tiden. For en gang skyld var det fint å kunne informere Torjus om det som ventet samt vurdere på forhånd hvordan vi kan løse ting. Da går det litt mer effektivt. Videre forbi sørtoppen var det snø på toppen av eggen. Ved å gå i lesiden av snøeggen kunne vi enkelt ta oss fremover på en nokså trygg måte. Vi gikk på løpende mellomforankringer over hele eggen og fant en god flyt. Jeg ledet over her. Jeg digger å gå på smale egger. Jeg føler meg trygg og stoler på mine egne ferdigheter. Det er i tillegg utrolig spennende. Været hadde forandret seg drastisk når vi gikk over her. Det var nå begynt å snø. Helt utrolig. Det var snø å se over alt. Både ny og gammel. Her gikk vi med vinterklær og det snødde. For en sommer. Det er nøyaktig et år siden jeg gikk her sist. Da så det IKKE slik ut.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg var spent på hvordan klatrepartiet opp mot V0 så ut. Vi hadde planer om direkteruten på eggen (grad 4). Da vi omsider stod under den, måtte vi slå fra oss planene. Svapertiet hadde en tynn hinne av is over. Den glinset nå. Det fristet ikke særlig mye. Da var det bare å traversere ut til høyre og ta seg opp på denne siden. Det skulle vise seg å ta litt lenger tid enn forventet. Jeg skulle lede og gikk feil til å begynne med. Etter å ha gått et lite stykke ned igjen, måtte jeg over et snøfelt. Deretter gikk jeg opp til jeg kom framfor et klatreparti. Her var det like vått og glatt fjell, jeg måtte derfor traversere ned på siden av snøfeltet og videre opp lenger til høyre før jeg kunne sette standplass. Her burde vi gått på løpende mellomforankringer. Det endte i stedet med et sinnsykt taudrag. Jeg hadde satt en sikring over snøfeltet, så det hadde ikke gjort så mye om Torjus falt. På siden av snøfeltet hvor han skulle videre var det heller ikke særlig utsatt og vanskelig, men likevel. På løpende hadde vi unngått mye taudrag og kluss.

© Endre Myrdal Olsen

Herfra var det kun oppover igjen. Lett klyving på steinhyller. Torjus tok neste taulengde. Deretter tok jeg den siste. Så var vi oppe på V0. Her var det mer snø og det blåste mer. Skikkelig surt. Vi gikk videre ned fra denne og satte kursen over eggen mot hovedtoppen. Vi beholdt tauet på og gikk på mellomforankringer. Stegjern hadde vi enda ikke bruk for, men vi vurderte det nå. Da eggen smalnet til like nedenfor Store, hadde Torjus fått nok spenning. Det hadde vært mye traversering på smale egger i dag. Han forklarte at han hadde helt "Noier" akkurat nå. Jeg spurte om han ville vente her mens jeg gikk bort til toppen. Det gikk fint. Like før hadde to dansker kommet opp fra vest. Det viste seg at han ene var en kar vi hadde truffet nede på Turtagrø. Vi hilste og lo. Jeg kløv over noen steiner og kom opp på toppryggen. Det var snø over hele eggen nå. Vanvittig eksponert og veldig spennende. Det var gode spor så det gikk relativt fort over her. Jeg ventet på at de to danskene skulle komme ned fra pinakkelen med varden. Så var det min tur til å gå opp til den. Måtte gå varsomt over her da steinene var våte. Desverre ingen utsikt fra toppen. Skikkelig dyster men flott stemning med tåken som siger opp på begge sider av eggen. Tok et bilde av danskene før jeg returnerte.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg gikk tilbake over eggen til Torjus og synes det var synd at han skulle komme så nærme toppen da han bestemte seg. Skulle gjerne motivert han litt til. Det virket vertfall ikke som at han angret på beslutningen sin. Det er det viktigste. Da jeg kom ned til ham, tok vi på oss stegjern. Nå skulle vi ned svaet mot vest. Dette var snødekt og enkelt å ta seg ned. Vi beholdt tauet på. Det var tråkket gode spor nedover og stegjern var absolutt nødvendig her. Da vi kom ned fra dette, pakket vi ned tauet. Herfra var terrenget såpass fint at vi ikke trengte å sikre mer. Stegjern beholdt vi på helt til vi skulle begynne på oppstigningen til Vestre. På eggen mot Vestre var det masse kloremerker på steinene fra alle stegjernene. Så var det den artige klyvingen opp til Vestre. Videre nedover ryggen og opp på Vestraste. Vi hadde holdt følge med danskene hele veien ned og tok dem igjen. Vi snakket med dem omtrent hele veien ned. Det er en laang og dryg bakke ned til bilen på Berdalsbandet. Det ble mye trasking i snø. Siste del av nedstigningen var på nok et snøfelt. Her satt vi oss på rompen og akte ned til bilen. Solen hadde kommet på besøk igjen og det var flott kveldsstemning. Nå var det tilbake på Turtagrø for en feltrasjon, kaffe og pils. I morgen drar vi opp på hytten min på Tyin, men det blir flere besøk til Hurrungane i sommer. Tusen takk for nok en spennende og kul tur Torjus.

© Endre Myrdal Olsen

GPS

Start date	03.08.2015 07:57 (UTC+01:00 DST)
End date	03.08.2015 19:35 (UTC+01:00 DST)
Total Time	11h 37min
Moving Time	3h 34min
Stopped Time	8h 03min
Overall Average	0.8km/h
Moving Average	2.6km/h
Distance	9.4km
Vertical meters	992m