Høgeloft (10.08.2015)

Ivar, Trond og jeg hadde planlagt å tilbringe noen dager på vår hytte for bestigning av topper ingen av oss hadde vært på tidligere. Jeg møtte Ivar på Borlaug litt over kl 0900 og vi kjørte sammen mot startpunktet for det vi hadde tenkt skulle vær dagens mål; Høgeloft. Yr hadde lovet halv sol og bedring utover dagen, men da vi parkerte rett før bommen ved Osen ved Eldrevatnet, så vi et skylag trykket ned over fjellet fra ca 1600 moh. Vi la likevel optimistisk av gårde på anleggsveien og tok til venstre et par km lengre fremme, i retning nordover på vestsiden av fjellet. Innså nok at vi hadde hatt god nytte av sykler, da det viste seg å bli nær 5 km anmarsj før vi kunne ta av fra veien og begynne på selve fjellet, ca en halv km før det markerte elvegjelet der det skulle vise seg at varderekken gikk. Bratt men greit å gå opp fine gressganger til ca 1500 moh hvor vi gikk noen høydemeter ned ved et lite tjern og videre over noen rygger til vi etter en stund møtte varderekken til venstre/nord for oss. Gikk langsomt av flere grunner og tok lang matpause, bl.a. i påvente av den Yr-annonserte oppklarningen. Tåken lå imidlertid tett og det ble mye kikking på GPS. Fulgte nå stort sett varderekken mot den NV/SØ-løpende toppryggen, og like før vi skulle gå ned de siste høydemetrene før det noe begrensete toppmassivet, lettet tåken og vi kunne ane en storslått utsikt.

Vi ventet i det lengte på at det skulle lette enda mere i periferien, men dette ble en kald fornøyelse i den noe sure og fuktige vinden og etter å ha klart å lokalisere noen av toppene i Jotunheimen som klarte å komme klar av skylaget, startet vi rimelig kalde på nedturen. Vi fant flere snøfelt og nedturen fra selve fjellet gikk derfor ganske raskt.

Da vi var vel nede på veien, var det halvskyet og antagelig klart bedre utsikt enn da vi hadde vært oppe, så retrospektivt hadde vi nok tjent på å starte turen 2-3 timer senere. Men; Høgeloft er et fjell man gjerne kommer tilbake til, og da fortrinnsvis i maksvær, medbrakt sykler!